NASJONAL SYKEHUSKONFERANSE LØRDAG 20. AUGUST 2016

Pressemelding

STORMØNSTRING

NASJONAL SYKEHUSKONFERANSE 20. AUGUST 2016

LEGG NED HELSEFORETAKENE – FORSVAR LOKALSYKEHUSENE

MAKTA FRYKTER FAKTA

BRAATTHALLEN KRISTIANSUND

 

KONFERANSEN ER ÅPEN FOR ALLE INTERESSERTE

 

Gjennom en årrekke har det vært politisk kamp om organiseringen av vårt helsevesen og lokaliseringen av lokalsykehusene. En lang rekke lokalsamfunn har mobilisert i demonstrasjoner og   aksjoner, som har vist en  massiv motstand mot helseforetaksmodellen som styringsinstrument for sykehusene. Målet med denne nasjonale sykehuskonferansen ergjennom fakta å dokumentere at helseforetaksmodellen ikke fungerer og må avvikles.

 

For å lykkes med dette må det mobiliseres på et bredt grunnlag, på tvers av regionale, nasjonale og politiske grenser. Det overordnede målet er altså å avvikle helseforetaksmodellen og opprettholde lokalsykehusene. Det er hensynet til helse, liv og sikkerhet for folket som skal være avgjørende for lokaliseringen av lokalsykehusene.

 

Konferansen tar sikte på å legge fram fakta, som viser at helseforetakene har feilet, både økonomisk og faglig.  Foretaksmodellen basert på ideene om New Public Management(NPM) er allerede avviklet i land som tidligere tok den i bruk.

 

Vi inviterer til en konferanse med et bredt spekter av innledere, som  vil  gi oss gode argumenter for å avvikle en mislykket reform.

 

Denne kampen skal vi vinne!

 

Invitasjonen til deltakelse vil gå til en lang rekke personer og organisasjoner.

Initiativtakere – lokal aksjonsgruppe for lokalsykehuset i Kristiansund.

 

Alle innledere har sagt ja til deltakelse

 

Kontaktpersoner:

Stein Kristiansen, mobil 913 59 325

Oddbjørn Lomundal, mobil 480 24 166

Steinar Berge, mobil 906 06 652

 

 

 

Foreløpig program i Braatthallen

lørdag 20. august 2016

kl. 1200 – 17.00

 

NASJONAL SYKEHUSKONFERANSE

FORSVAR LOKALSYKEHUSENE – LEGG NED HELSEFORETAKENE

VI GIR OSS ALDRI - MAKTA FRYKTER FAKTA

 

1.     Åpning:  Mads Gilbert – (På storskjerm eller fysisk tilstede)

                 

2.     Folket skal eie sykehusene:  Eli Berg – Amanuensis UiO

 

3.     Helseforetakene har spilt fallitt:  Bjarne Jensen (FF)

                                  

4.     Appeller fra:             

Helsetjenesteaksjonen:  Torgeir Bruun Wyller

                                     Kommunenes interesseorganisasjon for lokalsykehusene (KIL): Steinar Berge

                                     Folkebevegelsen for lokalsykehusene:  Gunnvald Lindseth

 

      Appeller fra lokale aksjoner

 

5.     Hilsen på storskjerm fra leder i Fagforbundet:  Mette Nord

 

6.     Kampen mot Helseforetaksmodellen og kampen for lokalsykehusene.

                                     Kjersti Toppe – stortingsrepresentant SP

 

7.     Panel:  ledes  av Svein Olav Kruse

                               8.     Avslutning

 

9.     Kl. 20.00 –

Fish and Ships-band spiller opp til sosial samling  i Braattlokalet.   

                 


 

 

 

 

OSLO 22. MAI: PRESENTASJON AV RAPPORT OM TYNSET FRA DE FACTO


Roar Eilertsen
Kvalitet og nærhet - lokalsykehusenes rolle
Case: Akuttkirurgien på Tynset Sjukehus



Tynset kommune har bestilt en rapport vedrørende lokalsjukehuset på Tynset, utarbeidet av De Facto;

Kvalitet og Nærhet –lokalsykehusenes rolle. 
Case: Akuttkirurgien på Tynset Sjukehus

Den er nå klar til lansering. VI vil sette søkelyset på lokalsjukehusenes rolle og sjukehuspolitikk. Vi vil derfor invitere stortingspolitikere og presse til dette seminaret. 
Før seminaret vil vi overrekke rapporten til politisk ledelse i Helsedepartementet.

Program:
Innledning og bakgrunn for rapporten, ved ordfører i Tynset kommune, Bersvend Salbu.
Hovedbudskapene i rapporten, ved Roar Eilertsen, De Facto.
Betydning av akuttberedskap og akuttkirurgi ved lokalsjukehus, ved Mads Gilbert.
Innlegg ved representanter fra Fagforbundet, Sjukepleierforbundet og Legeforeningen.
Deltagelse fra sjukehusaksjoner
mfl

Tid: Fredag 22. mai, kl 10.00 til 12.00

Sted: Håndverkeren 
(Håndverkeren Kurs- og Konferansesenter, 
Rosenkrantzgate 7, Inngang Kristian IV gate)



OSLO 6. JUNI: FRA MÅLSTYRT MISTILLIT TIL KVALITETSORIENTERT SAMARBEID OG LEDELSE

Helsepolitisk seminar:

FRA MÅLSTYRT MISTILLIT
TIL KVALITETSORIENTERT SAMARBEID OG LEDELSE

Tid: lørdag 6.juni fra kl. 11.00 til 15.00
Sted: Ullevål sykehus, Laboratoriebygget (Blodbanken), Grønt auditorium.

***
Er alternativet til forretningsregnskap og forretningsideologi i helse- og omsorgssektoren å gå tilbake til tidligere tilstander som heller ikke fungerte tilfredsstillende?
Er den industrielle målstyringen av helse- og omsorgssektoren blitt så omfattende og innvevd i de politiske beslutningsprosessene at den er blitt umulig å avvikle?

På dette seminaret vil vi minne om ideen med det hele, og belyse hva politikerne kan gjøre for å legge strukturelt tilrette for en samarbeids- og ledelseskultur som samsvarer bedre med helse- og omsorgsarbeidets natur.
***
Journalist, forfatter og programleder, Lise Askvik, vil presentere initiativet til en helsepolitisk nettverkstenketank som skal være beredt når Nasjonal helseplan foreligger til høsten - og forøvrig lede seminaret.

Lege, forsker og forfatter, Eli Berg, vil vitne om den uverdige fryktkulturen i helse- og omsorgssektoren, og understreke alvoret i situasjonen.

Nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe, og forsker ved De Facto, Roar Eilertsen, vil klarlegge hvilke strukturelle endringer som er nødvendige – og som i andre land har vist seg å være både mulig og vellykket.

Rådgiver og lærebokforfatter Bjarne Berg Wig vil snakke om overgangen fra målstyrt mistillit til kvalitetsorientert samarbeid og ledelse. Overlege og seniorforsker på pasientsikkerhet ved Ahus, Ellen Catharina Deilkås, vil vitne om hvordan denne kvalitetfilosofien inspirerer hennes arbeid.

Det blir paneldiskusjoner underveis med deltakelse fra salen.

Forfriskninger og karbohydrater.
Fri entré. 

Arr: Arbeidsgruppen for en helsepolitisk tenketank.
Lise Askvik og Johan Nygaard


Med vennlig hilsen
Silvia C. Leine/HTA


PASIENTREISER: 11 TIMER I BUSS FOR SYKEHUSBESØK - FÅR IKKE DEKKET OVERNATTING








Torgeir Braathen 
- Det er urettferdig at vi som bor i Kvænangen skjæres over samme kam som de som bor 15 minutter fra sykehuset, sier Trine Kaasen til Nordlys.
Hun lider av Crohns sykdom, leddgikt, fibromyalgi og ødelagt stoffskifte. Seks til åtte ganger i året må hun til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. I perioder mer. Dette er ingen svipptur. Strekningen til og fra sykehuset er til sammen 640 kilometer. Til sammenlikning er avstanden fra Oslo til Trondheim på 540 kilometer.
- Bussen går klokka 05.40, og er tilbake her klokka 21. Selve bussinga tar om lag 11 timer. Da jeg var 20-30 år klarte jeg denne turen att og fram. Nå har jeg ikke sjanse. Jeg blir så stiv i kroppen og får så mye smerter av å sitte så lenge, forteller hun.

Fikk avslag selv med legeattest

Nylig fikk Kaasen avslag fra Pasientreiser (som styres av helseforetakene) på dekning av utgifter til overnatting etter at hun var til behandling på UNN. Dette til tross for at hun hadde attest fra lege om at hun ikke kunne ta bussen samme dag. Avslaget kan med folkelige ord summeres opp slik:
1: Hvis det går buss, får du ikke dekket overnatting.
2: Avreisetidspunkt og lengde på turen har ikke noe å si, selv om du må opp midt på natta.
3: Attest fra lege gjelder ikke hvis de medisinske grunnene for å overnatte har med behandlingen på sykehuset å gjøre.
- Den siste regelen der var ny for meg. Tidligere har jeg fått dekket overnatting når jeg har hatt legeattest. Uansett viser dette hvor vanskelig det er for folk som bor ute i distriktene. Vi blir møtt med samme politikk som de som bor midt i byen. Det tas overhodet ikke noe hensyn til geografi. Dette er ikke bare et problem for meg, det gjelder alle, sier Trine Kaasen.

Ingen grenser for reisetid

Fra Pasientreiser får Nordlys bekreftet at reglene er som skissert over. Avdelingsleder Bernt Nerberg sier det er riktig at man ikke dekker utgifter til overnatting så lenge det går buss eller finnes andre transporttilbud fram og tilbake fra sykehuset samme dag. At reisen er lang og slitsom for pasientene er ikke noe kriterium å få innvilget overnatting på.
 - Det er ikke satt noen grense for lang reisetid. Det eneste som kan gi rett til overnatting er om medisinske grunner gjør det nødvendig, sier han.

- Det er litt komplisert

Men, som saken fra Kvænangen viser, kommer det også an på hva disse medisinske grunnene kommer av. Hvis det er medisinske forhold som er knyttet til behandlingen på sykehuset, så dekkes ikke overnattingsutgifter.
- Nei, dette dekkes ikke av syketransportforskriften. Da er det den behandlende institusjon som må dekke overnattinga, hvis denne vurderes som nødvendig. Det er litt komplisert, og jeg forstår at det kan være vanskelig for folk flest å skjønne regelverket, sier han.
- Får dere mye klager fra folk?
- Det har jeg ikke tall på siden jeg er ute på reise, men det er en del som ringer oss når de får avslag ja, sier Bernt Nerberg. 
Ifølge egen statistikk mottar Pasientreiser over 6.000 telefonhenvendelser hver dag.   

• LES SAKEN I FREMOVER VED Å KLIKKE HER


.

STORTINGET: Høringsprogram for Dokument 8:96 S (2014-2015), Forslag om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene

HER ER PROGRAMMET:


Åpen høring i Stortingets helse- og omsorgskomité tirsdag 19. mai 2015

Helse- og omsorgskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak: Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen og Janne Sjelmo Nordås om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene (Dokument 8:96 S (2014-2015)).


Tirsdag 19. mai


09.00 - 09.10
AKER SYKEHUS VENNER
Maren Rismyhr, leder

09.10 - 09.20
KOMMUNENES INTERESSEFORENING FOR LOKALSYKEHUS
Bjørn Sverre Sæberg Birkeland, styreleder
Steinar Jacobsen, medisinskfaglig rådgiver

09.20 - 09.30
HELSETJENESTEAKSJONEN
Rune Heggedal, overlege

09.30 - 09.40
FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE
Bente Øien Hauge, koordinator
Svein Sandberg, regionskontakt

09.40 - 09.50
ORDFØRER OG RÅDSMANNKOLLEGIET PÅ NORDMØRE - ORKIDE
Ingunn Golmen, leder ORKide, ordfører i Aure




*) Høringen vil foregå i Stortingets komitéhus i Akersgata 18 Høringssal 2.
     Vi gjør oppmerksom på at høringene normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.


STORTINGET: Høring om å avvikle helseforetaksmodellen. NB! påmeldingsfrist fredag 8. mai kl. 12

.









VIKTIG! Fristen for å melde seg på høringen om nedlegging av helseforetaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene er i morgen, fredag 8. mai kl. 12

Representantforslaget kommer fra Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen og Janne Sjelmo Nordås. Det lyder slik:


Til Stortinget

Bakgrunn

Formålet med helsepolitikken er å forebygge sykdom, redusere sosiale helseforskjeller og yte gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det når de trenger det. Spesialisthelsetjenesten som utøves ved norske sykehus er grunnleggende viktig for folks trygghet. Norske sykehus ledes i dag på en måte som ikke gir tillit i befolkningen. Helseforetaksloven har ført til en ledelseskultur der viktige beslutninger blir avgjort av få personer, gjennom uformelle samtaler og i lukkede «styreseminarer». Beslutninger om sykehusstruktur og prioriteringer av behandlingstilbudet må skje i åpenhet. Spesialisthelsetjenesten må være desentralisert, og somatiske og psykiatriske sykehus må sikre nærhet til behandlingstilbud og akuttberedskap. Organisering og ledelse av spesialisthelsetjenesten må sikre disse formålene. Det er behov for en demokratiserings- og ledelsesreform av norske sykehus. Sykehusene må tas tilbake til offentlig forvaltning og folkevalgt styring.
Ved stortingsvedtak av 6. juni 2001 ble lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) vedtatt, jf. Innst. O. nr. 118 (2000–2001) og Ot.prp. nr. 66 (2000–2001). Dette innebar at ansvaret for spesialisthelsetjenesten ble overført fra fylkeskommunen til staten. Med loven gikk en vekk fra tidligere forvaltningsmodell og det ble etablert en ny styringsmodell, der spesialisthelsetjenesten ble organisert i selvstendige økonomiske og juridiske enheter kalt helseforetak og regionale helseforetak. 
Spesialisthelsetjenesten styres i dag gjennom fire regionale helseforetak (RHF) og 20 helseforetak (HF). De regionale helseforetakene eies av staten alene og opprettes av Kongen i statsråd, jf. helseforetaksloven §§ 2 og 8. Helseforetak er virksomheter som eies av ett eller flere regionale helseforetak (RHF) eller helseforetak (HF) og er opprettet gjennom styrevedtak i de regionale helseforetakene, jf. § 9.
Det overordnede nasjonale ansvaret for helsepolitikken ligger hos Stortinget og regjeringen, det regionale ansvaret for iverksetting av denne, ligger hos det regionale helseforetaket mens det utøvende ansvaret for den pasientrettede virksomheten ligger hos helseforetaket. 
Målet med helseforetaksreformen var å skape en styringsmodell hvor man politisk kun klargjorde overordnet styring, mens de faglige og driftsmessige oppgavene skulle løses av de regionale helseforetakene. Statsråden skulle styre helseforetakene etter tre hovedlinjer: 
  • Gjennom de årlige oppdragsdokumentene og budsjetter.
  • Gjennom foretaksmøter og ved sammensetning av styrer. 
  • Gjennom vedtak truffet med hjemmel i lov eller forskrift. 
Innføring av foretaksorganisering av spesialisthelsetjenesten i Norge hadde sammenheng med innføring av bestiller/ utfører-modell og aktivitetsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten. Økonomistyringen ble endret fra systemer utviklet for offentlige velferdstjenester til regnskap utviklet for lønnsomhetsstyring i forretningsvirksomhet. Forretningsorganiseringen medførte flere viktige endringer:
  • Felles system for budsjett og langtidsbudsjett/økonomiplan forsvant. 
  • Systemet med fylkesvise helseplaner ble borte og ble ikke erstattet av tilsvarende felles plansystem for regionhelseforetakene og helseforetakene.
  • Samordning og samspill mellom primær- og spesialisthelsetjenesten gjennom kommunenes og fylkeskommunenes helseplaner og øvrig lokalt og regionalt planarbeid ble også borte. 
Arbeidet med helse- og sosialplaner var viktige samhandlingsarenaer der politisk og administrativ ledelse både på fagnivå, administrativt ledernivå og politisk nivå i kommunene og fylkeskommunene deltok. I disse fora og prosesser ble synspunkter på mål og konkrete tiltak og utbygging brynt mot hverandre. I disse prosesser måtte det utarbeides konsekvensberegninger av forslag med hensyn til virkninger for både helsetilbud og økonomi. Det er lett å undervurdere betydningen av slike arenaer. Effektene av at de er borte kommer fram først flere år senere.
Statens styring av sykehusene var sterk da fylkeskommunene drev dem. Det var allerede en regionalisering med regionsykehus og noen spesialiserte funksjoner for hele landet. Staten bevilget inntektene til fylkeskommunene og vedtok særskilte finansieringsordninger, herunder innsatsstyrt finansiering. Store bygningsmessige investeringer ble godkjent av departementet. Fordeling av legehjemler ble jevnlig regulert av staten. Da som nå styrte staten helselovgiving, fastsatte forskrifter og kontrollerte gjennomføringen av helsetiltakene.
Det primære i reformen fra 2002 var å avvikle regional folkevalgt styring og erstatte den med styring etter mønster fra næringslivet. Systemendringen betydde at beslutningsmyndighet ble overført fra ansvarlige folkevalgte organer, som måtte vurdere helsetjenestene ut fra befolkningens behov og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. I stedet overtok upolitiske foretaksstyrer, såkalte profesjonelle styrer, som ble pålagt å vurdere spesialisthelsetjenesten basert på mål og krav fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennom oppdragsdokumentet og bedriftsøkonomisk styring ut fra det enkelte foretakets interesser. 
Kombinasjonen lønnsomhetsregnskap, foretaksorganisering med styrer etter modell for aksjeselskaper og stykkprisfinansiering har svekket overordnet politisk styring og stimulert til konkurranse mellom institusjonene i stedet for samarbeid.
Disse virkningen står i realiteten i motsetning til de overordnete mål for reformen: pasienten i sentrum, sterkere politisk styring, velferdssamfunnets verdigrunnlag og trygghet i samfunnetOt.prp. nr. 66 (2000–2001) Om lov om helseforetak m.m. Helseforetaksloven. S. 6 og 7 Oslo; 2001. 

Erfaringer og utfordringer ved dagens styring av sykehusene

Spesialisthelsetjenesten omfatter mange temaer som innebærer viktige politiske prioriteringer som befolkningen har sterke krav til og meninger om. Helse og sykehus er et vesentlig politisk område der behov for debatt og folkevalgt innflytelse er stort. Erfaringene med dagens foretaksmodell er at den gir manglende tillitt i befolkningen. Beslutninger om vesentlige endringer i sykehustilbudet mangler demokratisk legitimitet og fører derfor til mye uro. Dette svekker igjen kvaliteten og effektiviteten i sykehusorganisasjonen. 
Styremedlemmer i RHF- og HF-ene står ikke til ansvar overfor folket i valg. Utviklingen har også gått i retning av at de regionale helseforetakene legger stor vekt på å disiplinere foretaksstyrene. Kravet om lojalitet til overordnete organer er sterkere enn noen gang. 
Erfaringen med helseforetaksloven er at den fungerer best når det er stor grad av enighet og samsvar mellom befolkningens forventninger og avgjørelser som fattes om helsetilbudet. Helseforetaksloven har imidlertid vist seg å fungere svært dårlig i vanskelige og viktige saker det er uenighet om. Forslagsstillerne viser i den forbindelse blant annet til kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling i 2015 av eierstyringen knyttet til nytt sykehus i Møre og Romsdal.
Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 (2008–2009), jf. Innst. 212 S (2009–2010)) har forsterket behovet for å se helheten i helsetjenesten og for å etablere en eier- og ledelsesstruktur som understøtter sammenhengen mellom det forebyggende helsearbeidet, primærhelsetjenesten og sykehusenes virksomhet. Dagens sykehusorganisering er ikke tilpasset behovene som er skapt gjennom samhandlingsreformen og sikrer ikke på en god måte et nært samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
Da Hagen-utvalget (NOU 2003: 1) vurderte finansieringsmodeller for de regionale helseforetakene, anbefalte et stort flertall å gå over til en ordning med rammebudsjettering av RHF-ene, uten at det skjedde. Også Nordheim-utvalget (NOU 2014: 12) problematiserer innsatsstyrt finansiering (ISF) og viser til at den kan påvirke prioriteringsbeslutninger i sykehusene. Både New Zealand og Skottland har reversert foretaksorganiseringen fordi den ikke virket etter hensikten. Skottland gikk i 2004 tilbake til en drifts- og finansieringsmodell hvor alle aktører opererer på grunnlag av de budsjetter de får tildelt fra overordnet myndighet. Det skotske helsevesen baseres på samarbeid, ikke konkurranse. 
Forslagsstillerne mener det er behov for å endre finansieringssystemet for spesialisthelsetjenesten slik at sykehusene i all hovedsak rammefinansieres. Dagens forretningssystem etter regnskapsloven bør avvikles og erstattes av kommunenes og fylkeskommunens budsjett- og regnskapssystem. Forslagsstillerne mener det er behov for en tydeligere forankring av sykehuspolitikken i Stortinget og å styrke den lokale, folkevalgte innflytelsen. Målet er å skape åpenhet, debatt, aksept og folkevalgt forankring av de avgjørelser som tas. En tydeligere demokratisk prioritering og ansvarliggjøring av alle folkevalgte nivå vil gi grunnlag for bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. 

Ny styringsmodell: Folkevalgt styring av sykehusene

Forslagsstillerne mener at man må avvikle dagens helseforetakslov. Sykehusene må styres gjennom en forvaltningsmodell med folkevalgt styring nasjonalt, regionalt og lokalt. Stortinget må ta tilbake makten over den nasjonale sykehuspolitikken. Folkevalgte i fylkene må gis styreansvar regionalt.
Ved avvikling av foretaksorganiseringen mener forslagsstillerne at sykehusene bør videreføres med statlig eierskap. Ansvaret for drift og utvikling av spesialisthelsetjenesten desentraliseres til 20 sykehusstyrer tilsvarende dagens 20 helseforetak. Disse skal styre innenfor rammene gitt av Stortinget i en nasjonal helse- og sykehusplan.

Nasjonal helse- og sykehusplan

Nasjonal helse- og sykehusplan må gi politiske avklaringer for lokalisering, kvalitet, rekruttering og utdanning, funksjonsfordeling og organisering av helsetilbudet. Forslagsstillerne viser i den forbindelse til representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen, Ivar Odnes og Geir Pollestad om at sjukehusstruktur og endring av vesentlege oppgåver ved sjukehus skal avgjerast av Stortinget i ein nasjonal helse- og sjukehusplan, Dokument 8:25 S (2013–2014), jf. Innst. 199 S (2013–2014).
Helse- og sykehusplanen må rulleres hvert fjerde år etter modell av Nasjonal transportsplan. Når Stortinget vedtar en slik plan, må det være etter en grundig faglig og politisk behandling og med en bred høringsprosess regionalt og kommunalt, som involverer folkevalgte organ i kommuner og fylker. Helse- og sykehusplanen må avklare sykehusstruktur, prioritere store investeringer og redegjøre for nasjonale, regionale og lokale funksjoner ved de enkelte sykehus. Sykehusplanen må tydeliggjøre oppgavefordelingen mellom de ulike nivå i helsetjenesten. Planen må avklare de økonomiske virkemidlene og se behandlingsforløp i en sammenheng.

Sykehusstyrer 

Ansvaret for drift og utvikling av spesialisthelsetjenesten desentraliseres til 20 sykehusstyrer tilsvarende dagens 20 helseforetak. Sykehusstyrene får ansvaret for sykehusene i sin region i en rammefinansiert modell. Sykehusene skal styres av overordnede prioriteringer fra Stortingets side nedfelt i den nasjonale helse- og sykehusplanen. Sykehusstyrene ansetter stedlig leder ved sykehusene.
Sykehusstyrene skal bestå av et flertall av medlemmer valgt av og blant fylkestingets medlemmer, i tillegg til de ansattes representanter og brukerrepresentant. Lederen av styret skal velges blant fylkestingsrepresentantene i styret. For eksempel kan sykehusstyrene bestå av ni medlemmer hvor flertallet – fem medlemmer – er valgt av og blant fylkestingets medlemmer og i tillegg til de ansattes tre representanter og én brukerrepresentant. Styret skal ut fra årlig statlig finansiering utarbeide og vedta års- og langtidsbudsjett som grunnlag for sin styring av virksomheten. Styret skal avgi årsmelding og regnskap til fylkestinget og Helse- og omsorgsdepartementet.
Om området for sykehusstyret ikke følger fylkesgrensene, må styrerepresentanter bli valgt fra begge fylker. Eventuelt må området for sykehusstyret tilpasses fylkesgrensene. I tillegg må behovet for å opprette egne styrer for landsomfattende tjenester vurderes. Disse tjenestefunksjonene må forankres i nasjonal helse- og sykehusplan. Eksempel på slike områder er IKT, sykehusbygg, forskning og utdanning.

Virksomhetsstyre ved hvert sykehus

Sykehusene skal ha stedlig leder med faglig ansvar, økonomisk ansvar og personellansvar og eget virksomhetsstyre. Virksomhetsstyrene skal bestå av de ansattes representanter og brukerrepresentanter, representanter fra kommunehelsetjenesten, fra sykehusstyret i regionen og representanter valgt av fylkestinget blant kommunestyremedlemmer i aktuelle kommuner. Kommunene nominerer sine representanter. 
Et virksomhetsstyre kan eksempelvis bestå av tre ansattrepresentanter, én brukerrepresentant, to representanter fra sykehusstyret, fire folkevalgte fra kommunene og én representant for kommunehelsetjenesten. Styrene må forpliktes til å arrangere åpne informasjonsmøter for befolkningen i alle berørte kommuner hvert år, i tillegg til regelmessige samarbeidsmøter med kommuneledelsen. Årsmelding og regnskap fra virksomhetsstyrene skal avgis til fylkestinget og berørte kommuner. For å sikre nødvendig samhandling skal det være gode rutiner for løpende møter og dialog mellom kommunene, sykehuset og kommunehelsetjenesten.

Demokrati- og ledelsesreform

Ny folkevalgt styring av sykehusene er en demokrati- og ledelsesreform for spesialisthelsetjenesten. Ledelseskulturen er bare vellykket når den har de ansattes og befolkningens tillit. Stedlig leder skal være synlig i sykehusmiljøet og tilgjengelig for de ansatte. Den daglige driften av sykehusene må være tillitsbasert gjennom sterke faglige fellesskap mellom alle sykehusansatte. Kjernevirksomheten i sykehusene, møtet mellom behandler og pasient, skal gis størst oppmerksomhet. Ledelse og støttefunksjoner må alle bygges opp for å fremme dette formål. Befolkningen skal erfare trygghet for at det er kort vei til folkevalgte beslutningstagere og en sykehusledelse som setter pasienten i sentrum.
Forslagsstillerne mener at sykehusene må tas tilbake til folkevalgt styring og offentlig forvaltning for å sikre en effektiv og demokratisk ledet spesialisthelsetjeneste med tillit i befolkningen.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende 
forslag:
  • 1. Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag der helseforetaksloven erstattes av en ny helseforvaltningslov med folkevalgt styring av sykehusene. 
  • 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at politiske prioriteringer for kvalitet, rekruttering og utdanning, funksjonsfordeling, lokalisering og organisering av spesialisthelsetjenesten skjer gjennom nasjonal helse- og sykehusplan. Denne planen skal legge rammene for folkevalgt styring av sykehusene. 
  • 3. Stortinget ber regjeringen gjennom ny helseforvaltningslov opprette 20 sykehusstyrer tilsvarende dagens 20 helseforetak der flertallet i styret er valgt av og blant fylkestingsmedlemmene. 
  • 4. Stortinget ber regjeringen gjennom ny helseforvaltningslov opprette virksomhetsstyrer ved sykehusene der flertallet av medlemmene er folkevalgte, og innføre stedlig ledelse med faglig, økonomi- og personalansvar.
  • 5. Stortinget ber regjeringen endre finansieringen av spesialisthelsetjenesten slik at sykehusene i all hovedsak rammefinansieres.
15. april 2015



• LES MER OM SAKEN OG SAKSGANGEN PÅ STORTINGETS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER


Demonstrasjonen foran Stortinget 23. april 2014


NRK.NO 23. APRIL 2014


– Høie, helseskuta styres i feil retning


Motstandere av å legge ned akuttmottakene på lokalsykehusene ga i dag helseminister Bent Høie en klar beskjed: – Vi er her for å varsle opprør, sa den profilerte barnelegen ved Kristiansund sykehus, Anna Owczarz.
Barnelege Anna Owczarz overrak torsdag underskrifter til Bent Høie utenfor Stortinget
Barnelege Anna Owczarz overrakte torsdag underskrifter til Bent Høie utenfor Stortinget i forbindelse med sykehusstriden på Nordvestlandet.
FOTO: KALLESTAD, GORM / NTB SCANPIX
I dag demonstrerte grupper fra ulike lokalsykehus rundt om i landet utenfor Stortinget.
Der fikk også helseminister Bent Høie overrakt 350.000 underskrifter fra motstandere av helsepolitikken hans.

– Færre sykehussenger

En av de mest markante appellene kom ikke overraskende fra barnelegen ved Kristiansund sykehus, Anna Owczarz.
– Vi er her for å varsle opprør. Jeg er her for å gi barna i Møre og Romsdal en stemme og for at leger og kirurger på sykehusene blir hørt, sa hun.
Ifølge Owczarz har helsemyndighetene kjempet mot lokalsykehusene i 15 år.
Hun trakk frem at det har blitt færre sykehussenger i Norge, og at vi har laveste antall senger i hele Europa.
– 270.000 mennesker står i helsekø. Vi står overfor en eldrebølge. Vi trenger ikke et gigantisk sykehus som vi ikke rekker å komme frem til. Hvor er logikken?, spurte hun Høie fra talerstolen.
Barnelege Anna Owczarz fra sykehuset i Kristiansunds appell til helseministeren.
Se appellen til barnelege Anna Owczarz her.

– Gi makten til fagfolk

Det finnes verken faglige eller økonomiske argumenterer for å legge ned lokalsykehusene, mener barnelegen.
– Pengene går til byråkrater, direktører og konsulenter. Gi makten til fagfolk og pasienter.
– Helseskuta styres i feil retning. Dette er varsel om opprør. Du bør ta det på alvor, for vi gir oss aldri, tordnet Owczarz.
Også helsepersonell og brukere av helsetjenester holdt appeller. Det samme gjorde Rødt-leder Bjørnar Moxnes og Senterpartiets Per Olav Lundeteigen.
Bent Høie tok imot underskrifter fra motstandere i forbindelse med sykehusstriden
Bent Høie tok imot underskrifter fra motstandere i forbindelse med sykehusstriden.
FOTO: KALLESTAD, GORM / NTB SCANPIX




• LES SAKEN PÅ NRKS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER





OSLO I DAG: – Skal overrekke 350.000 underskrifter til helseministeren




• FØLG MARKERINGEN DIREKTE PÅ NRK VED Å KLIKKE HER










I dag mobiliserer grupper fra ulike lokalsykehus utenfor Stortinget i Oslo for å markere sin misnøye mot planene om å kutte i den kirurgiske akuttberedskapen. Følg markeringen direkte her.
Narvik er ett av stedene hvor engasjementet har vært stort i forbindelse med kuttplanene. Overlege ved legevakten i Narvik, Sverre Håkon Evju, er blant dem som skal holde appell utenfor Stortinget i dag.
– Vi skal ha en markering klokken 14 med flere grupper fra ulike lokalsykehus fra hele landet. Der skal vi blant annet overrekke 350.000 underskrifter til helseminister Høie, sier Evju til NRK.
I tillegg til overlegen deltar både politikere og privatpersoner fra Narvik, og Evju mener det er viktig å møte opp.
– Det som det reageres på, er Høies forslag om ny nasjonal helse- og sykehusplan, der lokalsykehusene rammes ganske hardt. Blant annet ved fjerning av døgnkontinuerlig akuttkirurgi ved lokalsykehus, som jeg mener er selve bærebjelken ved lokalsykehusene.
– Uten den, forvitrer det faglige miljøet med tanke på både anestesi, fødeavdeling og indremedisin, sier Evju.

Fremfører aksjonslåt

Sverre Håkon Evju
I Narvik kler folk seg i T-skjorter med en bloddråpe på, i protest mot landsomfattende kuttplaner. Her er overlege Sverre Håkon Evju iført en slik T-skjorte.
FOTO: FRITZ HANSEN / FREMOVER
Som en reaksjon på kuttplanene, ble en ny, stor sykehusallianse dannet i Narvik i forrige uke, og i sosiale medier og på T-skjorter brukes en bloddråpe som blikkfang.
– For meg virker det som at mange av forslagene som har kommet er veldig sentraltung og sentraliseringsorientert. Håpet mitt er at jeg kan være en stemme for de mindre regionene, sier Evju.
Fremfor Stortinget i dag vil det også bli fremført en egen aksjonslåt, som medlemmer i Narvik-gruppa «Groms Plass» står bak. Låten ligger ute på nettsidene til Fremover.
– Ønsket mitt er at vi i fremtiden kan beholde den døgnkontinuerlige beredskapen som vi har i blant annet Narvik, sier Evju.

– Mennesker blør likt

Helse- og omsorgsminister Bent Høie sa til NRK i forrige uke at ingen konklusjoner er trukket så langt.
– Mennesker blør likt i hele landet, og derfor er det viktig at man har gode lokalsykehus og en god helsetjeneste der folk bor, sa han.
Han mener det viktigste er at man finner modeller som ivaretar og sikrer gode, desentraliserte akuttfunksjoner på sykehusene.
– Jeg ser at noen påstår at jeg skal legge ned halvparten av akuttsykehusene i Norge. Det er feil. Jeg vil utvikle en modell for nasjonal helse- og sykehusplan som legger til rette for å beholde gode sykehus over hele landet.




• FØLG MARKERINGEN DIREKTE PÅ NRK VED Å KLIKKE HER


DISTRIKTS-HØYRE: Ber landsmøtet tale Høie midt imot

.

NRK MØRE OG ROMSDAL, 23. APRIL 2015



Distrikts-Høyre advarer Bent Høie mot å legge ned akuttkirurgien ved halvparten av landets sykehus. De håper landsmøtet tvinger regjeringen til å legge de omstridte kuttplanene i skuffen.

I dag møter Bent Høie demonstranter fra hele landet som samles utenfor Stortinget for å protestere mot nedleggelser av lokalsykehus.
Under helgens landsmøte vil han også støte på motstand fra sine egne. 
Elin Agdestein
STØTTE: Elin Agdestein og Nord-Trøndelag Høyre får støtte fra fylkeslederne i Agderfylkene, Nordland, Troms og Sogn og Fjordane. 
FOTO: NRK
«Lenger vei til livreddende hjelp vil ikke tjene folket. Det må være kort tid og kort avstand til fullverdig akuttberedskap», skriver Nord-Trøndelag Høyre i et resolusjonsforslag der de ber partikollegene vedta at Høyre vil beholde akuttkirurgisk beredskap ved lokalsykehusene.

Provoserte nordtrøndere

Bakgrunnen er sykehustalen Bent Høie holdt i januar. Der åpnet han for å droppe akuttkirurgien ved en rekke sykehus som er for små.
For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 til 80 000 innbyggere, og det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus er for små.
BENT HØIE / 07.01.15
Dersom det blir en del av den kommende sykehusplanen, kan rundt halvparten av dagens sykehus ende opp med et akuttmottak uten kirurger.
Nord-Trøndelag Høyre kaller forslaget provoserende.
– Vi er veldig skeptiske og ønsker å sende et tydelig signal, sier fylkesleder og stortingsrepresentant, Elin Agdestein.
Se deler av Bent Høies sykehustale her:
Bent Høie om fremtidens sykehus
OMSTRIDT: – Å fortsette som nå, betyr i realiteten en seigpining gjennom mange vanskelige prosesser der kvaliteten vil lide underveis, sa Bent Høie i sin sykehustale i januar. 
Hun mener det er en dårlig idé at de sykehusene som ikke har et stort nok nedslagsfelt, kun skal drive med anestesi og indremedisin.
– Den spesialiserte kirurgien kan godt være langreist, for der teller ikke minuttene på samme måte. Men når det er snakk om trafikkulykker eller blødninger i forbindelse med graviditet, da må tilbudet være kortreist, sier Agdestein.

Kjemper for sine sykehus

Hun er ikke den eneste som er kritisk til signalene fra helseministeren.
Arne Thomassen
AUST-AGDER: Arne Thomassen. 
FOTO: SVEIN SUNDSDAL / NRK
Harald Furre
VEST-AGDER: Harald Furre. 
FOTO: SVEIN SUNDSDAL / NRK
En ringerunde NRK har gjort viser at fylkeslederne i Vest-Agder, Aust-Agder, Troms, Nordland, og Sogn og Fjordane åpner for å stille seg bak forslaget fra Nord-Trøndelag.
– Vi har ikke behandlet dette, men personlig er jeg langt på vei enig. Det blir en sentral diskusjon på landsmøtet. I vårt fylke slåss vi for å beholde viktige funksjoner på sykehuset i Arendal, sier Lillesand-ordfører og fylkesleder i Aust-Agder, Arne Thomassen.
Han får støtte fra Harald Furre i nabofylket i vest.
– Det er en sak som er veldig aktuell også i Vest-Agder. Vårt årsmøte har et vedtak på at lokalsykehuset i Flekkefjord bør ha både fødetilbud og akuttkirurgi i overskuelig framtid, sier han og understreker at fylkeslaget ikke har behandlet resolusjonsforslaget ennå.
Dersom det blir deling av medisinsk og kirurgisk beredskap, kan det resultere i nedleggelse av mange sykehus. Det passer seg ikke i et land med utfordrende geografi, dårlig infrastruktur og ustabile værforhold mesteparten av året.
NORD-TRØNDELAG HØYRE / RESOLUSJONSFORSLAG
Også i nord deler de nordtrøndernes bekymring.
Jonny Finstad
NORDLAND: Jonny Finstad.
FOTO: TORBJØRN BROVOLD / NRK
Geir-Inge Sivertsen
TROMS: Geir-Inge Sivertsen.
FOTO: BJØRNBAKK,JAN-MORTEN / NTB SCANPIX
Ronny Wilhelmsen og Jo Inge Hesjevik
FINNMARK: Jo Inge Hesjevik. 
FOTO: NILS HENRIK MÅSØ / NRK
– Dette er et forslag jeg mener vi bør støtte. I Nordland vil mange lokalsykehus rammes av en slik regel, blant annet Lofoten sykehus i min egen kommune, sier fylkesleder og ordfører i Vestvågøy kommune, Jonny Finstad.
– Personlig har jeg sansen for forslaget fra Nord-Trøndelag. Man må gi pasientene et best mulig tilbud der de bor, sier fylkeslederen i Troms, Geir-Inge Sivertsen.

– Kvalitet er viktigst

Hans kollega i Finnmark, Jo Inge Hesjevik, er i tenkeboksen. Hesjevik viser til at debatten rundt lokalsykehus ofte virker fjern for innbyggerne i landets nordligste fylke.
– Her jeg står nå er det fire timer i bil til nærmeste sykehus. Det er ikke akkurat lokalt, sier han på telefon fra Friarfjord i Lebesby kommune.
Hesjevik har allerede fått signaler om at sykehusene i Finnmark uansett ikke vil rammes dersom det blir stilt krav til et nedslagsfelt på mellom 60.000 til 80.000 innbyggere for å drive med akuttkirurgi.
For Finnmark er den største utfordringer å tiltrekke seg nok leger og sykepleier til de sykehusene de har i dag. Hesjevik er derfor skeptisk til å støtte en resolusjon om akuttkirurgi som ikke sier noe kompetansen til dem som jobber der. 
– Kvalitet det viktigste for oss, sier fylkeslederen.

Tror ikke lokalsykehusene er i fare

Også fylkeslederne i Akershus, Hordaland, Møre og Romsdal og Vestfold sier til NRK at de ennå ikke har bestemt seg for hvordan de skal stille seg til innspillet fra Nord-Trøndelag.
Hårek Elvenes
AKERSHUS: Hårek Elvenes.
FOTO: HØYRE
Kristin Ørmen Johnsen
BUSKERUD: Kristin Ørmen Johnsen.
FOTO: BJØRN OLAV NORDAHL / NRK
– Vi står ikke i en sammenlignbar situasjon. Vi har kompetansen tilgjengelig i hovedstaden, men jeg har forståelse for at Nord-Trøndelag og andre fylker med lange reiseveier er opptatt av dette, sier Hårek Elvenes, fylkesleder i Akershus.
Fylkeslederne i Sør-Trøndelag, Rogaland, Oppland og Buskerud er på sin side klare på at de ikke støtter Nord-Trøndelags resolusjon om lokalsykehus.
– Jeg synes de har forskuttert hvordan den nasjonale sykehusplanen vil se ut, sier stortingsrepresentant og fylkesleder i Buskerud, Kristin Ørmen Johnsen.
Johnsen, som sitter i helse- og omsorgskomiteen for Høyre, er trygg på at den endelige sykehusplanen vil ta reisevei, avstander og geografi med i vurderingen. Hun mener også det er feil å konkludere med at sykehus som ikke tilbyr akuttkirurgi, står i fare for nedleggelse.
– Jeg mener at lokalsykehusene vil bestå, vi blir så mange flere eldre med flere diagnoser. Jeg er ikke bekymret for at sykehusene ikke skal få nok å gjøre, sier hun.


• LES DENNE OG BESLEKTEDE SAKER PÅ NRK MØRE OG ROMSDALS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER


.

NARVIK: Aksjonssang fra gruppa Groms plass

.

Narvik-gruppa Groms Plass har laget en aksjonssang som vil bli fremført på demonstrasjonen foran Stortinget torsdag 23. april. Du kan høre både intervju med gruppa og selve sangen ved å klikke her, på avisen Fremovers nettsted

Ka e prisen førr hjærta som slår
Og levd liv med hakk og skår
Ka koste ei gammel mor
Eller en blødanes bror

Har du plaster som makte
At blod renn sakte ?

Korsen veies de varme hender
I stunde der live ender
Korsen fjerne en tom krakk
Fra en onkel som ikke rakk

Har du plaster som makte
At blod renn sakte ?

Du som vet verdien av alt
Som strør såran me salt
Vet du at blod kan tenne
Glør som får folk te å brenne

Har du plaster som makte
At blod renn sakte ?

Det finns ulva som jakte
Der blod renn sakte …


PRESSEMELDING: Markering foran Stortinget torsdag 23. april kl. 14

PRESSEMELDING FRA ARRANGØRENE


BENT HØIE MØTER 350.000 FORAN STORTINGET


De politiske partiene har 262.000 medlemmer på Facebook. En opptelling viser at 350.000 mennesker landet rundt nå har skrevet under på lister og opprop eller deltar aktivt i kampanjer for bevaring av lokalsykehusene. Når skal helseministeren ta inn over seg klare tilbakemeldinger fra det folket han er satt til å tjene?  Vi satser på torsdag 23. april kl. 14.00!

 Da møter i hvert fall helseminister Bent Høie engasjerte ansatte, aksjonister og støttegrupper utenfor Stortinget.

 I skrivende stund er markeringen støttet av underskriftskampanjer og aktive FB-grupper med et antall på 262 223 mennesker. Når alle grupper, opprop og kampanjer er talt opp, nærmer folkebevegelsen seg 350 000 mennesker. Nei til EU hadde til sammenligning 140.000 medlemmer på sitt største. 

 Alle opprop, medlemstall, likes og underskrifter er nå samlet og skal overleveres helseminister Bent Høie av Ingrunn Snuruås fra Orkdal. Vi gir politikerne våre en sjanse. Derfor venter vi med å fylle Oslo sentrum i fysisk protest. I et fungerende demokrati burde det gjøre tilstrekkelig inntrykk at så mange sier aktivt og klart i fra om at de IKKE er fornøyd med sykehuspolitikken. Bare denne uken er tre nye underskriftskampanjer startet. Lokalsykehusopprøret er for lengst blitt nasjonalt. Befolkning, ansatte og fagfolk ønsker her få snakke rett til helseministeren og få ham til å ta med seg signalene til Høyres landsmøte. Budskapet er klart: Vi trenger våre lokalsykehus og avdelinger. Lokalsykehus er god samfunnsøkonomi. Nærhet redder liv. Og: Vi gir oss aldri!

 DETTE ER APPELLANTENE:

Anna Owczarz 5 barns mor og barnelege ved Kristiansund Sykehus. Opprinnelig fra Polen med 14 års erfaring fra norsk helsevesen først begeistret så etterhvert dypt fortvilet over utviklingen i landet Har aktivt kjempet for lokalsykehus og akutt sykehustilbud. I tillegg til lokalsykehuset Kristiansund har hun jobbet ved Trondheim Universitetssykehus

 Sverre Håkon Evju, overlege ved legevakten i Narvik: - Jeg advarer på det sterkeste mot en organisering av sykehusene som for Narviks vedkommende kan føre til at 33.000 innbyggere mister kirurgisk akuttberedskap. Oppfordrer til mobilisering på alle kanter.

 Ingrunn Snuruås, Orkdal - ikke sykehusansatt, bare bruker. Uføretrygdet "distriktsboer", med sterkt utviklet rettferdighetssans: «Ikke raser lokalsykehusene!»

 Åsne Linnerud, ansatt som sykepleier/seksjonsleder i 30 år ved landets minste lokalsykehus Rjukan. Forfatter av boken "Personalsaken" som handler om hennes egne opplevelser i forbindelse med omstruktureringene av Rjukan Sykehus. med boka tar Åsne et oppgjør med fryktkulturen som styrer helsevesenet

 Liv Engebretsen, sykepleier i over 30 år. Har kjempet for Kongsberg sykehus siden 1992: «Kongsberg sykehus ble fratatt akuttberedskap i kirurgi 1. juni 2012, men den funksjonen SKAL vi ha tilbake igjen! Vi gir oss ikke!»

 Tove Andreassen,enhetsleder fødeavdelingen Sørlandet sykehus Arendal

 Bjørn Sverre S Birkeland styreleder i Kommunenes Interesseforening for lokalsykehusene: – KIL framla en rapport  for HOD juni 2014 der de mener å har ført bevis for - at det totalt sett, ikke blir rimeligere å sentralisere de vanligste sykehustjenestene og å legge ned lokalsykehusene. - Kvaliteten på de vanligste sykehustjenestene er minst like god ved lokalsykehusene som ved de større sykehusene. - Lokalsykehusene er grunnmuren i norsk sykehusvesen, og særdeles viktig i forhold til lokal beredskap.

 Representant fra Helsetjenesteaksjonen Torgeir Bruun Wyller, Lege, dr.med.Professor i geriatri ved Universitete i Oslo - Overlege ved Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus

 Politikere

Bjørnar Moxnes (Rødt)

Representant Sp

 De som har meldt sin støtte til markeringen kommer fra Orkdal, Nordmøre, Arendal, Namsos, Lofoten, Narvik, Rjukan, Kongsberg, Kongsvinger, Aker, Helsetjenesteaksjonen og KIL.


Pressemeldingen er ikke signert, men kontaktperson er Hege J. Holten, Kristiansund. Hun treffes på mobil 919 15 813.





.

Møt opp til markering utenfor Stortinget torsdag 23. april kl 14


Vi oppfordrer til å møte opp på en markering for lokalsykehus utenfor Stortinget torsdag 23. april kl. 14.
Der blir det appeller og overrekking av underskrifter til helse- og omsorgsminister Bent Høie.

I grunnlagsteksten på Facebook skriver initiativtakerne blant annet:

Det er voksende opprør i vårt langstrakte land. 
Helse Norge drives ikke lenger etter den Hippokratiske ed. Risikoanalyser, pasientenes rop og helsepersonalets advarsler blir oversett når noen få utvalgte bestemmer vår skjebne bak lukkede dører. 

Vi reiser nå til hovedstaden for å varsle et opprør. Anna Owczarz møter helseminister Bent Høie i en markering utenfor Løvebakken, der et dokument mot sentralisering av helse Norge med over 200 000 underskrifter blir overlevert av Ingrunn Snurås Orkdal. Andre appellanter som stiller er blant annet Åsne Linnerud (Rjukan), Sverre Håkon Evju (Narvik), Liv Engebretsen (Kongsvinger), Bjørnar Moxnes (Rødt)
Dersom du ønsker å støtte saken er du velkommen; uavhengig av bosted og politisk tilhørighet. Kom og vis din støtte - Sammen er vi sterke!

Markeringen er direkte rettet mot Høyres landsmøte uken etter. I tillegg til Orkdal, Nordmøre, Rjukan, Narvik, Kongsvinger har også Aker, Lofoten, Namsos, Kongsberg, Sørlandet med flere meldt sin ankomst/støtte

De som rammes er befolkningen i Distrikts-Norge som blir frarøvet sine grunnleggende rettigheter til helsehjelp på grunn av bosted. Ringvirkningene av sentraliseringen vil imidlertid nå lengre, og påvirke hele nasjonen: Vi blir henvist til de største sykehus i landet, når disse selv ikke har kapasitet nok for sine egne pasienter. Dette angår oss alle.


Arrangører er Hege J. Holten, Anna Owczarz, Ingrunn Snuruås og Agnieszka Owczarz.

• Klikk her for å se arrangementet på Facebook

IDÉFASE CAMPUS OSLO: Vil ha sterkere forpliktelser om lokalsykehus og kreftsenter






FRA ARTIKKELEN:

– To ting som har vært helt fraværende i idéfaserapporten er en vurdering av mulighetene for fortsatt kreftvirksomhet på Radiumhospitalet og en vurdering av lokalsykehusfunksjonen. Dette var helt klare bestillinger i flere av høringsinnspillene, sier Bredeli til Dagens Medisin.


Han mener torsdagens styrevedtak ikke forplikter sykehusledelsen til å gjøre en like grundig vurdering av lokalsykehus og kreftsenter som er blitt gjort for de tre hovedalternativene for sykehuslokalisering. Hvis en slik vurdering ikke blir gjort, risikerer man at utskilt lokalsykehus og kreftsenter ikke vil fremstå som reelle alternativer når det skal tas en endelig beslutning, ifølge Bredeli.

------------------------------------------------------------------------------------



Ansattrepresentanter etterlyser grundigere vurdering av fortsatt drift på Radiumhospitalet.


Rapporten «Idéfase OUS – Campus Oslo», som tar for seg fremtidig lokalisering og organisering av Oslo universitetssykehus (OUS), var oppe til behandling i sykehusets styre torsdag. Styret ba sykehusadministrasjonen fullføre idéfasen til endelig styrebehandling i desember, med utgangspunkt i følgende tre alternativer:
  • Et nedjustert «Campus Oslo» på Gaustad og sørover
  • En delt lokalisering mellom Gaustad Sør og Ullevål
  • Det såkalte 0-alternativet, der man fortsetter driften på dagens fire lokalisasjoner
I tillegg skal sykehusledelsen frem mot desember beskrive hvordan lokalsykehusfunksjonen kan skilles ut fra hovedlokalisasjonen, og gjøre en særlig utredning av kreftområdet, ifølge vedtaket. Sistnevnte skal sees i sammenheng med det private initiativet fra forretningsmennene Arthur Buchardt og Øyvind Eriksen om å finansiere nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet.

Etterlyser forpliktelser

Ansattrepresentantene Aasmund Bredeli og Else Lise Skjæret ønsket seg imidlertid et mer forpliktende vedtak både om et adskilt lokalsykehus og om kreftbehandling utenfor hovedlokalisasjonene – helt konkret på Radiumhospitalet.
– To ting som har vært helt fraværende i idéfaserapporten er en vurdering av mulighetene for fortsatt kreftvirksomhet på Radiumhospitalet og en vurdering av lokalsykehusfunksjonen. Dette var helt klare bestillinger i flere av høringsinnspillene, sier Bredeli til Dagens Medisin.
Han mener torsdagens styrevedtak ikke forplikter sykehusledelsen til å gjøre en like grundig vurdering av lokalsykehus og kreftsenter som er blitt gjort for de tre hovedalternativene for sykehuslokalisering. Hvis en slik vurdering ikke blir gjort, risikerer man at utskilt lokalsykehus og kreftsenter ikke vil fremstå som reelle alternativer når det skal tas en endelig beslutning, ifølge Bredeli.

Nedstemt

De to ansattrepresentantene ønsker seg dermed en skisse til plan for de ulike utbyggingsetappene – og en beskrivelse av virksomheten – for både lokalsykehus og kreftsenter plassert utenfor hovedsykehuset. I tillegg etterlyser de en beskrivelse av konsekvensene det får for virksomheten på hovedlokalisasjonene dersom lokalsykehus og deler av kreftbehandlingen skilles ut.
Ansattrepresentantene ba også om en beskrivelse av utbyggingsetappene for alle de tre hovedalternativene for fremtidig sykehuslokalisering – med anslag om hvor mye etappene kommer til å koste, og hvordan dette skal finansieres.
Et alternativt forslag som inneholdt de ovennevnte punktene ble imidlertid nedstemt. Flere styremedlemmer argumenterte med at disse punktene hører hjemme i en senere fase av sykehusplanleggingen – den såkalte konseptvalgfasen.

Første etappe i desember

Torsdagens styrevedtak innebærer blant annet at OUS-ledelsen i forkant av styremøtet i desember skal foreslå en første etappe for hvert av de tre hovedalternativene.
OUS-styret utsatte i februar behandlingen av idéfaserapporten, etter at administrerende direktør Bjørn Erikstein trakk forslaget om full samling på Gaustad Sør. I stedet ble det foreslått en nedjustert campus med utskilt lokalsykehus for befolkningen i Oslo Øst og Oslo Sør.
Den nedjusterte samlingen på Gaustad Sør må også utredes før sykehusplanleggingen kan gå over i den såkalte konseptvalgfasen, der det omsider skal tas stilling til ett av alternativene.

• LES SAKEN OG KOMMENTARENE I DAGENS MEDISIN VED Å KLIKKE HER



.

NARVIK: Blør vi saktere? Nå må det mobiliseres. På alle kanter.

FREMOVER.NO, 9. APRIL 2015







































Overlege ved Narvik legevakt, Sverre Håkon Evju, har skrevet brev til helseministeren der han advarer mot å kutte i beredskapen.

– Nå må det mobiliseres. På alle kanter, sier Evju om bakgrunnen for sin uttalelse til en ny helse- og sykehusplan. Han beskriver den offentlige uttalelsen hans som folkeopplysning.


Avgjørende

Evju anbefaler helseminister Bent Høie på det sterkeste å etablere ordninger som sikrer beredskap i de mindre sykehusene også etter at den nye planen er vedtatt.

Ett av forslagene fra ministeren er å dele akuttberedskapen mellom medisin og kirurgi, og kun tilby medisinsk akuttberedskap for sykehus som har færre enn 60.000-80.000 innbyggere i sitt nedslagsfelt.

Det betyr at både Narvik og Harstad vil være et godt stykke unna for å oppfylle et sånt krav.

Evju sier:

– Tid er avgjørende for overlevelse ved alvorlige skader. Vi blør ikke saktere i nord enn andre steder i landet.
Og han åpner legefrakken og blotter den helt nye T-skjorten med teksten «blør vi saktere?»; et plagg som nok mange vil stifte nærmere bekjentskap med i tiden som kommer.

For nå handler det om å vekke både politikere, næringsliv og folk flest til kamp for lokalsykehuset og for å unngå at veien til øyeblikkelig hjelp – ved behov – ikke blir for lang.

Evju advarer på det sterkeste mot en organisering av sykehusene som for UNN Narviks vedkommende kan føre til at 33.000 innbyggere mister kirurgisk akuttberedskap.


Lang- eller kortreist

– Langreist spesialistbehandling skal vi ha til å ta seg av avansert og høyspesialisert utredning og behandling.

– Men vi trenger også den kortreiste akuttbehandlingen på lokalsykehuset som kan være avgjørende for om du, ektefelle, barn eller barnebarn dør eller ikke.

– Levekårsundersøkelser viser at et godt helsebud er noe av det viktigste for at folk skal føle at de har det bra, påpeker Evju.

Han beskriver UNN Narvik som et svært velfungerende sykehus, og fastslår at tallene som Fremover i dag presenterer om ulykker og dødsfall på veiene (se egen sak), er en tydelig bevis på at akuttberedskapen må opprettholdes.


• Les saken på Fremovers egne nettsider ved å klikke her.

• Les høringsuttalelsen Sverre Håkon Evjus høringsuttalelse til Nasjonal helse- og sykehusplan ved å klikke her.
.

LEGEFORENINGEN: – Nordlandssykehuset bagatelliserer ambulansekuttene



NRK NORDLAND 29. MARS 2015




– Nordlandssykehuset bagatelliserer ambulansekuttene

Nordland legeforening reagerer kraftig på Nordlandssykehusets avgjørelse om å kutte i ambulanseberedskapen.

Styret i Nordlandssykehuset vedtok tirsdag kveld å innføre et sparetiltak i ambulansetjenesten. Det totale beløpet som skal spares i de sju sonene som strekker seg fra Andøy i nord til Engavågen i sør er 6,4 millioner kroner.
Strakstiltaket går ut på at det blant annet ikke skal settes inn vikarer ved sykdom, dersom dette innebærer overtid. Ifølge Nordlandssykehuset innebærer dette en reduksjon på 1–2 prosent i ambulanseberedskapen.

– Liv kan gå tapt

Nordland legeforening reagerer på at det fra Nordlandssykehuset påstås en 1–2 prosents reduksjon i beredskap.
– Det er teknisk sett sikker rett, men det er ikke slik befolkningen vil oppleve det, mener leder Stian Holmvik i Nordland legeforening.

LEGEVAKT
RISIKERER LIV: – Det er stor sjanse for at liv vil gå tapt ved å innføre ambulansekutt, sier Holmvik i legeforeningen. 
FOTO: JUNGE, HEIKO / SCANPIX
Han mener ambulansepersonell vil føle seg presset til å gå på jobb selv om de er syke.
– Vi ønsker ikke å ha halvsyke ambulansepersonell i utrykning i Nordland.
Holmvik mener opptatte ambulanser og lange kjøreavstander vil mangedoble responstiden i distriktene.
– Vi ser at pasientene våre blir liggende hjemme altfor lenge. Det skal spares i en tjeneste som allerede er tynnslitt og presset. Det kan gi mange kritiske situasjoner og det er stor sjanse for at liv vil gå tapt på grunn av det.

Avviser kritikk

Nordlandssykehuset avviser i en pressemelding at ambulansekuttene vil gå ut over akuttberedskapen.

Nordlandssykehuset i Bodø
MÅ SPARE: Nordlandssykehuset må spare 120 millioner kroner i 2015, og har vedtatt å kutte i ambulanseberedskapen.
FOTO: HÅKON JACOBSEN / NRK
– Vi registrerer at dette vedtaket har skapt bekymring i deler av befolkningen. Vi ønsker derfor å tydeliggjøre at ambulanser ikke vil bli tatt ut av drift dersom dette ikke anses forsvarlig ut fra beredskapssituasjonen på det aktuelle tidspunkt, heter det i pressemeldingen.
– Dette er en bagatellisering av noe vi opplever som svært alvorlig. Ambulansetjenesten er kuttet nok til beinet allerede. Man bør heller finne andre sparetiltak, sier Holmvik.

– Ikke grunn til engstelse

Flertallet i Nordlandssykehusets styre mener på sin side at det ikke er grunn til engstelse. Styreleder Svein Blix i Nordlandssykehuset har sagt til NRK at han har forståelse for folks reaksjoner på vedtaket.
– Jeg forstår godt at mange vil ha det som de har hatt det. For de fleste områdene har vi en god dekning av ambulanse, sammenlignet med andre.

• LES SAKEN PÅ NRK NORDLANDS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER


.

NARVIK: Harstad og Narvik står sammen i kampen

.
FREMOVER.NO 20. MARS 2015



"Helsemyndighetene driver for tiden en prosess med å tømme lokalsykehusene for innhold"

Støtteforeninga for Harstad Sykehus stiller seg bak Aksjonsgruppa for Narvik Sykehus sin kamp for sommeråpen fødeavdeling.

Det skriver gruppa i en pressemelding.

- I fjor sommer ble fødeavdelinga ved Harstad sykehus stengt. Den gang ble renovering brukt som begrunnelse for stenginga, noe vi betvilte var den reelle årsaken. I år ser vi at UNN-ledelsen planlegger vekselvis stenging av fødeavdelingene for fremtidige sommerferieavviklinger, skriver støtteforeninga.

De mener at en sommeråpen fødeavdeling er viktig for å gi et forsvarlig tilbud:

- Støtteforeninga for Harstad Sykehus krever et godt og nært føde- og barseltilbud for våre innbyggere. Vi krever en bemanning ved sykehusene som kan gi et forsvarlig tilbud gjennom hele året både for Narvik og Harstad Sykehus. Den løsninga UNN-ledelsen har valgt, skaper et unødig stress hos kommende mødre, skriver gruppa.

Også i Harstad ser man en tendens hvor helesmyndighetene bygger ned lokalsykehus.

- Det er nødvendig å stanse den pågående praksis med å bygge ned livsviktige funksjoner. Helsemyndighetene driver for tiden en prosess med å tømme lokalsykehusene for innhold. Til slutt vil lokalsykehusene ikke være mer enn medisinske senter. Derfor må det mobiliseres for å beholde de tilbudene vi i det minste har hatt.

• KLIKK HER FOR Å LESE SAKEN PÅ FREMOVER.NO


.

RJUKAN: Stengte akutten umiddelbart


RADIO RJUKAN.NO 16. MARS 2015








Stenger akutten ved Rjukan Sykehus umiddelbart

Sykehuset Telemark har besluttet å stenge akuttmottaket på Rjukan. 
Avgjørelsen er tatt av hensyn til både pasienter og ansatte, etter langvarig sultefôring av ressursansatte ved Rjukan sykehus som følge av beslutningen i nedleggelsesplanen for Sykehuset Telemark tre lokalsykehus Rjukan, Kragerø  og Porsgrunn.



I en pressemelding som Sykehuset Telemark HF har lagt ut på sine nettsider står det:

Situasjonen ved Rjukan sykehus har blitt vurdert fra dag til dag i en lengre periode, og mandag 16.03.15 avgjorde ledelsen ved Sykehuset Telemark at det ikke lenger er forsvarlig å opprettholde akuttmottaket på Rjukan.

Belastningen på de ansatte ved sykehuset har vært stor de siste ukene, og i samråd med hovedverneombudet og Arbeidstilsynet mener ledelsen ved sykehuset at det ikke lenger er forsvarlig å drifte akuttmottaket.

Akutt syke pasienter blir sendt til Notodden sykehus fra og med 16.03.15. Dette er kommunisert med Notodden sykehus, AMK, ambulansetjenesten, de kommunale legevaktene, berørte kommuner og Fylkeslegen.
Akuttmottaket på Notodden sykehus ble forsterket i begynnelsen av mars, og ambulansetjenesten i Øvre Telemark er også styrket. Det er nå to døgnbemannede ambulanser på plass i Tinn, samt to ambulanser i Tokke/Vinje. Akuttmottaket ved Rjukan sykehus har vært stengt i vinterferien og enkelte helger. Berørte parter er derfor godt kjent med de rutiner som nå blir innført permanent.


I den nøytrale pressemeldingen som STHF har lagt ut står det ingenting 
om at det i nedleggelsespanen for sykehusets viktigste avdelinger var satt 20. juni som nedleggelsesdato for akuttfunksjonen ved sykehuset.

I tiden etter medleggelse av ortopedien 1. oktober, har Rjukan sykehus stadig blitt tilført færre ressurser, og sykehusledelsen har ført en nervekrig med ansatte som har måttet stille opp på ekstravakter for å sørge for at bemanningen har vært god nok.


Fra 1. mars var det heller ingen turnusleger som er satt inn i vakt ved sykehuset, og da forventet ledelsen at de få gjenværende legene skulle dekke akutte innleggelser ved å vekkes opp på natta, noe de mener bryter lov om overtidsarbeid.


Det sistnevne kom som en overraskelse på ledelse, ifølge Per Urdahl, som også uttalte at han hadde kommet frem til felles forståelse om det i ettertid.


Det som nok ble dråpen for at funksjonene ved sykehuset kunne opprettholdes, 
var at den siste som kunne kalles for en ansvarlig leder på sykehuset, 
Grith Petersen ble fatatt alle funksjoner for noen dager siden, 
noe som har forferdet en rekke ansatte Radio Rjukan har vært i kontakt med.

I tillegg har antallet sykemeldinger vært økende, i det som mange ansatte 
regelrett uttaler har vært en lang nervekrig mot dem fra ledelsens side, 
og som har gjort at det har vært tunge dager for mange ansatte de siste dagene.

Det har lenge vært klart at Rjukan sykehus sine dager som akuttsykehus 
har vært talte, og klinikksjef Per Urdahl har uttalt at de tar løpende vurderinger 
i forholdet til at det var forsvarlig for pasienter og ansatte. Nå har man altså 
kommet til at det ikke lenger er forsvarlig.

Det hører med til saken at Notodden sykehus ikke er utbygget i forhold til 
å ta mot pasientene fra Rjukan, men har omgjort 2-sengsrom til 4-sengsrom 
og 1-sengsrom til 2-sengsrom. Urdahl har også bekreftet overfor Radio Rjukan 
at belegget i Skien har vært svært fullt den sist tiden.


Utbygging i Skien er skjøvet ut i det blå, etter at Helse Sør-Øst har bekreftet 
at det ikke blir satt av penger i kommende års budsjett. Sannsynligheten er 
at det ikke blir satt av penger til utbygging heller i 2017.

Radio Rjukan følger opp saken de kommende dager.


• LES SAKEN PÅ RADIO RJUKANS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER


.

AKER SYKEHUS: ÅPENT ÅRSMØTE - FOREDRAG OM LOKALSYKEHUSSITUASJONEN

GRORUDDALEN.NO 15. MARS














Aker Sykehus Venner inviterer til åpent årsmøte. På agendaen står blant annet foredrag om lokalsykehussituasjonen i landet.


– Jeg er spesielt spent på foredraget til professor Sven Erik Gisvold fra NTNU og Helsetjenesteaksjonen. Han skal snakke om hvorfor vi må bevare mange av de små sykehusene og satse på samspill mellom de store og de små, forteller Maren Rismyhr, som på møtet blir foreslått som ny leder av foreningen.
– Vi merker et opprør blant folk i hele Norge. Det begynte med sykehustalen til helseminister Bent Høie (H). Han ønsker å få bort halvparten av Norges lokalsykehus. Det har gjort at folk mobiliserer, forteller hun.

Et vendepunkt

Rismyhr peker på at Helsetjenesteaksjonen gjør opprør mot helseforetaksreformen, som ifølge henne tenker mer på penger enn pasienter.
– Det er mer butikk og penger i fokus enn helse. Vi merker at folk ikke finner seg i situasjonen mer, spesielt på Facebook. Det er noe på gang, sier hun.
– Dette året har vært et vendepunkt for oss. Campus Oslo har slått sprekker. Det har vært et godt år for Aker Sykehus Venner.
Selv om møtet er for medlemmer, inviteres alle.
– Det er ikke vanskelig å bli medlem hos oss. Det kan man bli i døra. Det hele skjer på Aker sykehus førstkommende mandag 16. mars, smiler hun.
Les mer om Aker Sykehus Venner i Akers Avis Groruddalen og i vår eAvis.

.

NARVIK: Sommerstenger fødeavdelingen i 6 uker




FREMOVER.NO 10. MARS 2015

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) innførte i samråd med Helse Nord, vekslende sommerstenging av fødeavdelingene i Harstad og Narvik i 2014. 
I sommerferien 2015 vil fødeavdelingen ved UNN Narvik bli stengt i seks uker fra 29. juni til 10. august.
Det skriver UNN i en pressemelding
- UNN ønsker i størst mulig grad å ha fødeavdelingene bemannet med fast ansatte, også om sommeren. Våre ansatte representerer kvaliteten i tilbudet vi gir, og har nødvendig kunnskap om interne rutiner og forhold. Beslutningen om vekslende sommerstenging i Harstad og Narvik gjøres med bakgrunn i kravene som fremkommer i den nasjonale veileder ”Et trygt fødetilbud – kvalitetskrav i fødeomsorgen”. Den stiller større krav til beredskap og en høyere bemanning, også i sommerferien. Ved å gjennomføre vekselvis stenging av fødetilbudet ved de minste fødeavdelingene, vil vi oppnå større stabilitet i bemanningen og bedre kvalitet i tilbudet, skriver UNN.
- UNN Narvik og UNN Harstad har erfaring med å stenge fødeavdelingene i sommerferien. I 2012 var fødeavdelingen i Harstad stengt i 4 uker og 19 kvinner fra Harstad fødte i Narvik. Året etter fødte 45 kvinner fra Narvik i Harstad mens operasjonsstuer og fødeavdelingen i Narvik ble renovert. I 2014 kom 30 harstadværinger til verden ved UNN Narvik. Evalueringen av disse sommerstengingene viser at god planlegging og tett oppfølging av de gravide er avgjørende for at fødende kvinnene skal føle seg trygg og ivaretatt, skriver UNN videre.
Det jobbes nå med planleggingen.
- Det utarbeides nå detaljert informasjon til gravide fra Narvik og til primærhelsetjenesten. Det etableres også en følgetjeneste for å ivareta kvinner som må reise ut av sitt lokalsykehusområde for å føde. Ved gynekologisk poliklinikk blir det normal drift med gynekolog til stede i perioden mens fødeavdelingen er stengt, avslutter UNN.


• KLIKK HER FOR Å LESE SAKEN PÅ AVISEN FREMOVERS NETTSIDER



.