Samhandling: Fire av ti kommuner mangler kapasitet


DAGENS MEDISIN 38 prosent av ordførere og rådmenn mener at kommunene ikke har kapasitet til å ta imot utskrivingsklare pasienter fra sykehus. 36 prosent vedgår at kommunen ikke har gjort noe for å innfri denne forventningen i samhandlingsreformen.

Bare tre måneder før samhandlingsreformen iverksettes, presenterer Legeforeningen og Sykepleierforbundet disse dårlige nyhetene overfor helse- og omsorgsminister Anne Grete Strøm-Erichsen og andre samhandlingsentusiaster.

På oppdrag fra de to arbeidstakerforeningene stilte meningsmålingsbyrået NorgesBarometeret AS en rekke spørsmål til et representativt utvalg av politikere og kommunetopper som ledd i en omnibusundersøkelse. De folkevalgte ble spurt om sin mening, mens rådmenn og ordførere ble bedt om å besvare mer faktabaserte spørsmål.

- Hver tredje lar det skure og gå
Fire av ti kommuner har ikke kapasitet til å ta imot utskrivingsklare pasienter fra sykehus, mens hver tredje ikke har gjort noe for å innfri denne forventningen i samhandlingsreformen. Dette synes NorgesBarometerets daglige leder Øystein H.S. Moen er oppsiktsvekkende, ettersom reformen nå er rett rundt hjørnet.

- Det kan virke som en del kommuner lar det skure og gå, og i en overgangsperiode heller tar regningen for flere liggedøgn i sykehus enn å bygge opp tilbud til en lavere kostpris selv, er Moens tolkning av disse tallene.

Østfold-kommunene hevder i størst grad at de ikke har kapasitet til å ta i mot utskrivningsklare pasienter, mens kommuner i Vest-Agder mener de har det. Også her er det politiske skillelinjer: Kommuner styrt av bygdelister, Høyre eller Frp, mener i størst grad at de ikke har kapasitet, mens rødgrønne kommuner i større grad enn borgerlige, og små kommuner mer enn større, hevder at de er i stand til å ta i mot utskrivingsklare pasienter.

Østfold-kommunene er imidlertid flinkest til å sette i gang tiltak for lettere å ta imot de utskrivingsklare pasientene fra nyttår. Åtte av ti kommunetopper i Akershus og Sør-Trøndelag er også godt i gang med arbeidet, mens Hedmark inntar bunnplassen med bare 27 prosent av kommunene.

Tar fra den ene, og ...
Fra 1. januar innføres en ordning der kommunene overtar det finansielle ansvaret for utskrivingsklare indremedisinske pasienter fra første dag.

Staten tar over en halv milliard kroner fra sykehusene og gir til kommunene for at de skal etablere billigere tilbud enn i sykehus, som korttidsopphold på kommunal institusjon eller forsterket oppfølging i hjemmet.

Betalingen er satt til 4000 kroner per pasient i døgnet. Tanken er at det skal lønne seg for kommunene å etablere lokale tilbud for utskrivingsklare pasienter i sykehus.

Østfold mest finansieringskritisk
Halvparten av kommunetoppene mener denne finansieringen ikke strekker til for å etablere slike tilbud lokalt (33 prosent), eller de er usikre på dette (17 prosent). Den andre halvparten svarer at de allerede har et slikt tilbud (34 prosent) eller at denne finansieringen er tilstrekkelig (17 prosent).

I Østfold mener hele åtte av ti rådmenn og ordførere at finansieringen ikke strekker til, mot seks av ti i Aust-Agder (62 prosent) og annen hver i Vestfold.

Frp-styrte kommuner er mest kritiske til finansieringsnivået, og mindre kommuner er mer skeptiske til hva staten stiller opp med til denne delen av samhandlingsreformen.

Noen må bakerst i køen
Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene raskere skal ta over ansvaret av stadig flere utskrivingsklare pasienter. Dette tror hver tredje kommunetopp kommer til å gå utover andre pasientgrupper. Hver fjerde er usikker på hvordan dette blir, mens et mindretall av de spurte er klar på at det ikke vil gå utover andre.

I Østfold tror åtte av ti kommunetopper at dette vil gå ut over andre grupper, mot bare hver tiende i Telemark. Også flere kommunetopper i borgerlig styrte enn i rødgrønne kommuner tror at andre pasientgrupper må stille bak de utskrivingsklare i køen.

Samarbeid nødvendig
Ifølge Øystein H. S. Moen tyder resultatene på at kommunene innser at de må samarbeide for at pasientene ikke skal bli skadelidende, men snarere komme ut på plussiden - som følge av samhandlingsreformen.

- To av tre kommuner har allerede inngått et samarbeid med andre kommuner for å kunne håndtere omleggingene som følge av reformen, mens resten vil ta et slikt initiativ, konstaterer Moen.

Han ser disse funnene i sammenheng med at syv av ti kommuner vurderer å opprette et lokalmedisinsk senter - alene eller sammen med andre - for lettere å ta imot utskrivingsklare pasienter og hindre sykehusinnleggelser.

Bare en av tre tror på bedring
Bare én av tre kommunestyrerepresentanter mener at samhandlingsreformen vil gi bedre helsetjenester, mens to av tre tror at alt blir som før, er usikre på effekten eller tror den vil gi dårligere tjenester.

Ifølge Moen er det stort sprik mellom partiene. Representanter fra Fremskrittspartiet (Frp) tror i størst grad (41 prosent) at samhandlingsreformen vil føre til dårligere helsetjenester, mens representanter fra Ap i størst grad tror at den vil føre til bedre helsetjenester (50 prosent). Hver fjerde Høyre-representant mener samhandlingsreformen vil gi dårligere helsetjenester, mens en like stor andel mener det vil gi bedre tjenester.

Disse sprikene gir seg også utslag i hvordan politikerne i de ulike blokkene svarer. Ifølge undersøkelsen blant de folkevalgte tror de rødgrønne politikerne i overveiende grad at det blir bedre eller som i dag, mens de borgerlige i overveiende grad mener at det blir dårligere eller som i dag.

Rødgrønne mest forberedt
Et tilsvarende mønster kommer frem i undersøkelsen blant rådmenn og ordførere når det gjelder i hvor stor grad kommunene er forberedt på samhandlingsreformen. Ifølge resultatene svarer kommunetoppene i rødgrønne kommuner at de er mer forberedt på reformen enn i borgerlig styrte kommuner.

- Dette kan tyde på at de er mest opptatt av å innfri egen regjerings politikk, mens de borgerlige er mindre entusiastiske, sier Moen. De to undersøkelsene, sett under ett, tyder på at kommunene er usikre på samhandlingseffekten, tilføyer den daglige lederen i NorgesBarometeret AS.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------

Bemanningsnormer og IKT er viktig
- Mye må plass før man får samhandlingseffekt, mener Legeforeningen og Sykepleierforbundet.

Overfor Dagens Medisin trekker president Hege Gjessing og forbundsleder Lisbeth Normann spesielt frem behovet for bemanningsnormer og satsing på løsninger innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som avgjørende for å lykkes.

Som mange av kommunetoppene i NorgesBarometerets spørreundersøkelse, gir de to fagforeningstoppene utrykk for skepsis til kommunal medfinansiering. Begge ser en fare for at utskrivingsklare pasienter kan bli prioritert foran andre.

De mener det haster å få på plass gode informasjons- og kommunikasjonsløsninger ettersom samhandlingsreformen er avhengig av god kommunikasjon mellom de ulike helsenivåene.

Gjessing gjør et poeng av at IKT er underfinansiert og at dagens løsninger hindrer effektiv utveksling av meldinger til og fra sykehus. - Staten må ta ansvar for datasikkerheten og sørge for leverandører. Det er enormt viktig med full IKT-satsing, mener Gjessing.

Lisbeth Normann mener det er nødvendig å starte en diskusjon om bemanningsnormer slik at man kan komme frem til tiltak som sikrer bedre kompetanse enn i dag. - I sykehjem er det for få spesialsykepleiere og leger. Helsesøstre og andre sykepleiere er for dårlig utnyttet i forebyggende arbeid, sier hun blant annet.



-----------------------------------------------------------------------------------------------------

Samhandlingsreformen i korte trekk ifølge HOD:
- Forebygge fremfor bare å reparere.
- Tidlig innsats fremfor sen innsats.
- Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen.
- Flytte tjenester nærmere der folk bor.
- Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem.
- Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok.
- Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning.


Den stortingsvedtatte reformen gjennomføres gradvis med startskudd 1. januar 2012. Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene skal skje over tid, men mange kommuner er allerede godt i gang med arbeidet.

• Les saken i Dagens Medisin 15/2011 ved å klikke her eller på overskriften