Moxnes i Nye meninger: Offentlig sykehuskollaps

INNLEGG AV BJØRNAR MOXNES I DAGSAVISENS DEBATTROM NYE MENINGER 11.10.2011:


Offentlig sykehuskollaps

Bunnlinja er blitt viktigere enn barseltårene.

«Det virket som om vi skulle føde på samlebånd. Det skulle gå unna i en fei. Det er ikke rom for det som ikke er fysisk. Hva med amming? Hva med psykiske problemer? Etter fødselen satt jeg igjen med en følelse av at man hadde skrelt ned på omsorgsbiten», sier Marta Breen, som er intervjuet i Dagsavisen 3. oktober i forbindelse med at hun gir ut boka «Rosa streker, røde tall», om det hun kaller et stort kupp i det norske helsevesenet.

Kuppet heter sykehusreformen, og er en av de største velferdspolitiske reformene i Norge. Med reformen, som er Jens Stoltenbergs prestisjeprosjekt fra 2001, ble sykehusene overført fra folkevalgte fylkespolitikere til høytlønnede direktører i regionale helseforetak som driver etter bedriftsøkonomiske prinsipper. «Dette er bortimot en blåkopi av Frps politikk. I store trekk kunne jeg ha skrevet dette selv», som Frps helsepolitiker John Alvheim presist uttrykte det. Reformen ble da også vedtatt med støtte fra Frp og Høyre.

Det kom tydelige advarsler: «Det dreier seg om vi skal gjennomføre et fundamentalt systemskifte – fra et politisk forvaltningsstyre med pasienten som uegennyttig mål – til et bedriftsøkonomisk markedsstyre med pasienten som et middel for økonomisk inntjening,» som det sto i Motmeldinga til sykehusreformen.

Kanskje ble diskusjonen for abstrakt. Ord som forvaltningsstyre, innsatsstyrt finansiering, regionale helseforetak o.l. virker søvndyssende – helt til alvoret rykker inn i livet, og du opplever at du er avhengig av gode helsetjenester, slik Breen merket da hun fikk barn.

Breen er ikke den eneste som nå roper varsku. Gigantkonstruksjonen Oslo universitetssykehus (OUS) står foran en kollaps. Daglig avdekker mediene alvorlige problemer som følge av sammenslåinga av Oslo-sykehusene, overflyttinga av groruddalsbefolkninga til Ahus i Lørenskog, og de kraftige innsparingene.

Nylig rykket foretakstillitsvalgt for overlegene ved (OUS) Aasmund Bredeli, ut: «Hovedfokus er nedbemanning og budsjettinnsparinger for enhver pris, uten å ta hensyn til behandlingskapasitet og kvalitet i pasientbehandlingen.» Han fikk støtte fra samtlige klinikktillitsvalgte. Ifølge dem er budsjettkontroll det nye kvalitetskravet til Helse Sør-Øst.

Overlege Torgeir Bruun Wyller skrev i Aftenposten forrige uke at OUS styrer mot sammenbrudd. Fagmiljøer som var blant Europas ledende fragmenteres. Flotte medarbeidere yter ikke lenger optimalt for pasientene fordi frustrasjon og redsel for egen arbeidsplass tar for mye energi, ifølge han. Hva svarte politisk ledelse? «Vi må gjøre endringer i helsesektoren for å gi best mulig tilbud til pasientene», ifølge statssekretær Robin Kåss (Ap).

I starten av september ble det avdekket at OUS glemte å innkalle en ni år gammel gutt som hadde hatt lymfekreft til kontroll. Tre måneder for sent kom innkallelsen, men da hadde foreldrene purret 20 ganger og ordnet time selv. Leder ved kvinne- og barneklinikken ved OUS uttalte at sammenslåingen mellom kreftavdelingene ved Ullevål og Rikshospitalet «har vært utfordrende». Hva svarte sjefen i Helse Sør-Øst? Ifølge Bente Mikkelsen må vi selv følge med på at vi får innkallelser vi har krav på, og at fristene overholdes.

Slik må det kanskje være, når Norges største sykehus ikke har et fungerende datasystem. Leger må gå i posthylla for å finne prøvesvar de venter på. Prosjektet som skulle få datasystemene i Oslo til å fungere, havarerte i vår. Det er uvisst når en løsning kommer. Som helseminister Strøm-Erichsen nylig uttalte: «Vi jobber med saken.»

Gigantsykehuset sliter nå med et såkalt overforbruk på 50 millioner kroner i måneden. Helse Sør-Øst tvinger gjennom nedbemanning og budsjettinnsparinger med blikket stivt festet på bunnlinja, uten å ta hensyn til behandlingskapasitet og kvalitet på pasientbehandlinga. Planen er å kutte 700 ansatte i år og 500 neste år. Dette rammer først og fremst pasientene.

De fleste innser at det er urealistisk og uforsvarlig å samle tre av Norges aller største sykehus til ett. Problemet er ikke bare at det mangler omstillingsmidler. Problemet er at selve sammenslåinga av Oslo-sykehusene fører til kaos, uforutsigbarhet og uforsvarlig drift. Underskuddet blir på en milliard kroner i år, samtidig som sykehuset har for dårlig behandlingskapasitet på de fleste områder. Det er umulig å bedre økonomien vesentlig på kort sikt uten samtidig å redusere behandlingskapasiteten betydelig.

Aker sykehus har fortsatt mange gode avdelinger, velfungerende behandlingsmiljøer og en bygningsmasse i god stand. Likevel fortsetter nedbygginga i stor fart. Nedleggelsen av Aker sykehus gjør situasjonen i OUS enda mer alvorlig.

Til tross for sterke protester fra ansatte, pasienter og Oslo-befolkninga for øvrig, er regjeringa og ledelsen i Helse Sør-Øst fast bestemt på å tvinge gjennom fusjonen og legge ned Aker sykehus. Det har gått prestisje i et prosjekt som aldri var liv laga. Alle andre ser at sammenslåinga av Oslo-sykehusene er et mislykket eksperiment som må stanses før konsekvensene blir uoverskuelig store. Vi risikerer at det offentlige helsevesenet i Oslo brytes ned.

Det politiske ansvaret ligger hos regjeringa og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. De gjemmer seg bak direktørveldet i Helse Sør-Øst. Hensikten med sykehusreformen var nettopp å skape større avstand mellom folkevalgte og befolkninga i helsepolitikken. Regjeringa kommer imidlertid ikke unna at de har mulighet til å gripe inn i den akutte situasjonen. Problemet er at en slik inngripen vil underminere sykehusreformens grunnpilar, som er svekket folkevalgt styring med helsevesenet.

En stans i fusjonen og nedleggelsen av Aker vil løse de mest akutte problemene i OUS. På lengre sikt må vi ta tak i årsaken til problemet; foretaksmodellen som gjør om sykehus til butikk. Helse-Norge er nå i helsebyråkratenes hule hånd. I dette systemet vil bunnlinja alltid være viktigere enn barseltårene. Skal vi få bukt med dette må foretaksmodellen bort, og fellesskapet må ta tilbake styringa.

Klikk her eller på overskriften for å lese Bjørnar Moxnes' innlegg og kommentarer i Dagsavisens debattrom Nye meninger