Oslo: Ny styrekost i sykehusstrid


UKEAVISEN LEDELSE Bestillingen til den nye styrelederen ved Oslo Universitetssykehus er å skape ro og tillit. Klarer han det uten at rammebetingelsene endres, kan han føre «såkalt mirakelmann» på CVen sin. Det spørs om ikke helseministeren har vel store forventinger til en av landets beste helseledere, skriver redaktør Magne Lerø.

Det minste helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kunne foreta seg, var å hente inn noen nye styremedlemmer til Oslo Universitetssykehus (OUS). Egentlig har ikke hun noe med dette i det hele tatt. Det er Helse Sør-Øst som oppnevner styret i de foretak som oppnevner styremedlemmer i de foretakene de har ansvaret for. Men etter nye kriserapporter fra og utspill fra opposisjonen om at helseministeren må gripe inn, passet det fint at Strøm-Erichsen kom på banene for å vise at hun «gjør noe». Nye styremedlemmer er en «god sak». Den frontet helseministeren i går. De siste ukene har det vært statssekretær Robin Kåss som er blitt sendt ut i helsekrigen.

Hvem som sitter i et styre er mindre avgjørende enn vi som regel vil ha det til. Det som betyr mest for hvordan en virksomhet utvikler seg, er hvem som er leder i det daglige, styreleder og de rammebetingelsene eier setter for virksomheten.

Rammebetingelsene er ikke endret. Fusjonen skal gjennomføres som planlagt, protester til tross. Men det har betydning at Stener Kvinnsland er blitt ny styreleder, rett og slett fordi han er bedre kvalifisert enn Gøran Stiernstedt som har fungert de siste åtte månedene. Kvinnsland regnes for de beste i «helselederklassen» vi har her i landet. Han står midt oppe i den daglige driften av Haukeland i Bergen og kan sine saker. Ingen er bedre enn han til å vurdere om det fagfolkene sier er realiteter eller profesjonsmarkeringer. Han har endatil jobbet 10 år ved Radiumhospitalet og kjenner diverse nøkkelpersoner.

Ingen sparkes

Gøran Stiernstedt blir nå nestleder. Han trekker seg som leder fordi han ikke har tid til å skjøtte vervet som styreleder. De tre som går ut av styret, går ut av naturlige grunner.. Det skapes et inntrykk av at det eneste som skjer er at «et godt styrelag blir enda bedre». Her er det ingen som får sparken.

Anne-Grete Strøm-Erichsen gir ingen signaler om at kursen ved OUS må justeres. Med et unntak, og det er ikke uvesentlig, hun ber om at samarbeidet mellom ledelse og ansatte blir bedre. Ro fremsetter ikke som et krav. Det er et ønske hun snakker om, et omkostningsfritt som sådan.

Hovedformålet med styreendringen er for henne å bidra til å skape ro og tillit.

- Det er et lederansvar, sier hun.

Stener Kvinnsland kvitterer med å si til Dagsavisen at «det viktigste nå er å snu en negativ stemning til en positiv stemning og videreutvikle sykehusets store, men hittil uløste potensial». Han legger listen høyt. Det er ingen enkel oppgave for et styre «å snu stemning» når rammebetingelsene er de samme. De foretakstillitsvalgte for legene, Aasmund Bredeli og Christian Grimsgaard, er kjapt ute i mediene i dag og sier at det ikke er dialog som er problemet, men mangel på planer og finansiering. De mener endringer i styresammensetningen og en ny direktør ikke vil bety noe som helst om ikke kursen legges om. Stemningen ved OUS står så visst ikke i taket av at styrelederen er blitt nestleder og en ny leder er på plass.

Ro og tillit

Når Anne-Grete Strøm-Erichsen så sterk understreker at det er et lederansvar å skape ro og tillit, høres nok dette som en kritikk av lederen for Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen. Alle de tillitsvalgte har uttalt at de ikke har tillit til henne. Helse Sør-Øst kan komme til å måtte ta ansvaret for en budsjettsprekk på nærmere en milliard i år. Hvis Strøm-Erichsen ønsker endringer i Helse Sør-Øst, vil anledningen by seg på nyåret når de økonomiske resultatene foreligger.

Bente Mikkelsens posisjon i systemet er nok svekket. Det er Stener Kvinnsland som nå framstår som den sterke mann. I praksis kommer han til å rapportere direkte til helseministeren. Han vil ikke la seg styre av Helse Sør-Øst slik den avtroppende styrelederen Gøran Stiernstedt gjorde. Det vil være Kvinnslands, ikke Bente Mikkelsen, som avgjør hvem som skal bli ny administrerende direktør ved OUS.

Kvinnslands makt ligger i at han kan, som Siri Hatlen, trekke seg dersom han, som henne, blir overbevist om at det ikke er mulig å kjøre videre som nå etter «veien blir til mens du går»-prinsippet. Det er en mulighet for at Kvinnsland vil ta opp igjen Siri Hatlens «omstillings- og investeringsplan» som forliste i mai. Alle de tillitsvalgte vil nok være rede til åpne og ærlige dialoger med Kvinnsland for å se om det finnes løsninger som en kan samle seg om, tross uenighet.

Løse knutene

Det er også en fare for at den «ny giv» som Kvinnsland representerer, vil drukne fullstendig før jul i løpet av den tunge nedbemanningsprosessen de nå er i gang med.

Kvinnsland går til styrelederjobben uten å vite hvordan han vil løse de knutene som har oppstått. Det han vet, er at det har vært tilsvarende vanskeligheter andre steder, og de har funnet løsninger. Han tro nok ikke at det er så håpløst ved OUS som enkelte framstiller det som.

Helse-Norge er en opptatt av at Oslo ikke skal favoriseres. Det skal ikke være større legetetthet her enn andre steder i landet. De andre helseforetakene forventer at også de tunge fagmiljøene i hovedstaden tar sin del av omstillingsbelastningene. Rundt om i landet øvrige helseforetaket ser de på Kvinnsland som «mannen fra distriktet som skal vise Oslofolket hvordan det skal gjøres».

Helseministeren får nå et pusterom. Hun kan nå vise til det nye styret ved OUS og forvente at de «ordner opp» enten det gjelder uro eller pasienter som ikke får den behandling de skal ha. Hvor lenge det varer før hun må på banen igjen, er ikke godt å si.


• Les saken i Ukeavisen Ledelse ved å klikke her eller på overskriften