Oslo: En sykehuskollaps?


DEBATTINNLEGG AV DANIELLE WAGENHEIM I DAGSAVISENS NYE MENINGER 3. NOVEMBER 2011


En sykehuskollaps?

Vi begynner nå tydelig å se konsekvensene av den utilstrekkelige prosessen rundt sammenslåingen, og mangelen på omstillingsmidler i Oslo Universitetssykehus.

Færre pasienter etter fusjonen merkes det lite til på sengepostene, det er like mange sengeplasser og like mange pasienter i de sengene som det var før sammenslåingen, særlig på poster med høy andel av øyeblikkelig hjelp. Den eneste forskjellen er altså at man har nedbemannet, noen steder til og med utover den nedbemanningen som skulle skje etter overføringen til AHUS. I tillegg planlegges det nå ytterligere nedbemanning i sykehuset.

Det forventes altså at sykepleierne skal gjøre akkurat den samme jobben som før, bare at man dessverre er færre på jobb. Beklageligvis dekkes problemene og konsekvensene av lav bemanning over av at pliktoppfyllende sykepleiere nå løper enda fortere på jobb, får mindre tid inne hos pasientene og ikke får tid til å rapportere om avvikene som skjer i behandlingen.

Som tillitsvalgt får jeg mange bekymringsmeldinger fra sykepleiere, sykefraværet er på vei opp og det er mye uro og rot innad i sykehuset i forhold til flyttinger og innplasseringer. Det er mye fokus på andre ting enn pasientbehandling og fagutvikling. Jeg opplever mange ledere som paralyserte i denne prosessen. Nye budsjettkrav kommer stadig, uten at konsekvensene av disse belyses. Jeg vet at det ikke bare er organisasjonene som ser konsekvensene, vi deler også bekymringene våre med mange ledere i sykehuset. Vi sykepleiere må fortsette å melde fra hvilke konsekvenser denne innsparingen får for pasientene. Men vi må også, sammen med lederne våre, være med å synliggjøre hva det er i driften i dag som ikke er optimalt.

Vi må nå beskrive for eier hvorfor vi ikke klarer å drifte etter budsjett. Det er mange grunner til det. Noe kan det gjøres noe med på kort sikt, men de fleste tiltak vil man først se resultater av på lengre sikt. Men disse tiltakene må fortsatt settes i gang. Kanskje vil man da også oppnå mer forståelse hos eier. Da må det først tas en gjennomgang av hva vi i OUS er lovpålagt å drive med og hva som trengs av bemanning for dette. Så må det sies noe om hva vi IKKE kan drive med lenger med det nye budsjettet, og tydelig beskrive hvilke konsekvenser dette vil få for pasientene.

Hva er det vi driver med i dag som kommunen, fastlegene eller andre aktører like gjerne kan (og gjerne vil) overta? Det tas daglig inn pasienter som kunne vært behandlet andre steder, som tilhører andre sykehus og eldre pasienter fra sykehjem eller hjemmetjenesten som skulle sluppet å være innlagt på sykehus i det hele tatt. Vi har også mye aktivitet som ikke gir de berømte DRG-poengene, og som derfor ikke synes på papiret til eieren vår. Først når dette er synliggjort, kan lederne si om vi er over- eller underbemannet. Deretter kan Helse Sør-Øst ta stilling til om de fortsatt vil gi oss det samme budsjettet. Eier vil ikke kunne ta oss seriøst uten at vi nå sammen gjør denne jobben.

Men det å bare kutte på antall årsverk, uten å se på aktiviteten vår og hvor mye penger vi sløser bort i vanstyre og en svært krevende omstilling, det er uholdbart for de ansatte og for pasientene! Vi er vel alle enige om at vi ikke driver optimalt slik vi drifter i dag. At vi går i underskudd økonomisk var en realitet FØR sammenslåingen også, så det er heller ikke noe nytt. Dersom ledere, ansatte og tillitsvalgte nå står sammen om å synliggjøre konsekvensene av innsparingen, vil vi forhåpentligvis få en mer konstruktiv debatt om framtida til Oslo Universitetssykehus.

Når det i tillegg kommer signaler om at noen synes vi sykepleiere ikke jobber når det trengs, og at Norsk Sykepleierforbund har en nonchalant holdning til bruk av personell og penger, da kjenner jeg at pulsen stiger noen hakk for å si det mildt. Jeg godtar ikke lenger at det bare snakkes om økonomi og kortsiktig sparing i sykehuset vårt. Jeg godtar ikke at avvik og bekymringsmeldinger ikke blir besvart av ledere og jeg godtar ikke at faget vårt og dermed pasientene, kommer i siste rekke.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

LES INNLEGGET I DAGSAVISENS DEBATTFORUM NYE MENINGER VED Å KLIKKE HER ELLER PÅ OVERSKRIFTEN