Kronikk etter storsykehusmøte: Oh Lord, won’t you buy me a Mercedes-Benz


KRONIKK I OPPLAND ARBEIDERBLAD, 15. SEPTEMBER 2012
Tom Torkehagen stiller spørsmål til styret i Sykehuset Innlandet i sin kronikk.
 
 
Publisert 15.09.2012 

Som debattleder under forrige ukes store folkemøte i sykehussaken, påla jeg meg selv både menings og spørsmålsforbud. Det er både enklest og ryddigst slik. Jeg oppfordret alle på folkemøtet til å lytte til de ulike argumentene og begrunnelsene, og på den måten få tilfang til egne vurderinger og synspunkter, og det har jeg gjort.
Kan dette store eksperimentet som vi nå ser foran oss, ses i lys av at de aller fleste innbyggerne i de to fylkene våre har et meget godt og velfungerende sykehustilbud som de er fornøyde med.
Alle med unntak av Hamar? Kan det være slik at Hedmark faktisk har satt seg sjøl sjakk matt ved at de satset på Elverum som hovedsykehus, og dermed stoppet mulighetene for utvikling på Hamar? Er dette med andre ord egentlig en intern omkamp i Hedmark, som alle de andre nå blir dratt inn i?
Når Morten Lang-Ree nå, på vegne av styret i SI, driver fram prosjekt Storsykehus, er det en trebeint krakk han presenterer. Og de tre beinene er faglig spisskompetanse, økonomi og at det er pasientønsket.
De tre beina er per dato ikke veldig trygge. For det første er økonomien særlig beskjedent utredet, den faglige spisskompetansen er like mye et håp og et ønske som virkelighet, og brukerstøtten er i beste fall heller ikke veldig godt dokumentert. Lang Ree kan vise til veldig mange positive høringsuttalelser fra ulike grupper, men det er likevel sådd betydelig tvil om hvor dypt dette er loddet i befolkningen som helhet.
Et spørsmål til styret i SI kan være om dette store og vanskelige prosjektet kunne løses ved at det ble bygd et sykehus på Hamar, gjerne på Sannerud, der det likevel er både regulert og gjort plass, og dermed la det være med det? Er det nødvendig at alle de andre velfungerende sykehusene må trekkes inn i denne problematikken, og i sin ytterste konsekvens utarmes og legges ned?
På debattmøtet sa Lang Ree i sin innledning at det ikke var noen føringer eller store ønsker og planer om storsykehus i 2004, ei heller i 2006, og heller ikke i 2010. Nå derimot, i løpet av våren 2012, er det blitt til et massivt ønske om en sentralisering. Hvorfor det? Hva er det som har skjedd? Hva er nytt nå? Torbjørn Almlid sa i et foredrag etter sin fratreden, at han var for tidlig ute, befolkningen var ikke moden da. Nå derimot, kan det virke som om alle har bråmodnet. Nå er «alle» for et storsykehus. En Mercedes.
Det er vel egentlig ikke underlig at motstandsrøstene stilner etter hvert. Ikke når det blir omkamp på omkamp? Det holder ikke at det var stor motstand i 2004, i 2006 og i 2010, så lenge det stadig kommer nye runder. Men hvem er de som driver dette fram? Hvor kommer de nye kreftene fra, hvem er det som har dette som sin store visjon?
Er det pasientene i Østerdalen? I Gudbrandsdalen, på Hadeland, i Valdres, på Lillehammer, på Gjøvik, i Elverum? Neppe! Så hvorfor altså kommer disse planene opp igjen og opp igjen? Er det byråkratene i helsedepartementet som dytter på? Er det styremedlemmene i Sykehuset Innlandet? Styremedlemmene i Helse Sør Øst? Grupper av ansatte her eller der? Eller er det en rein sentralpolitisk bestemmelse? Ny direktør har fått samme mandat: skape grobunn og berede grunnen for et storsykehus, men Morten Lang Ree har valgt en litt annen tilnærming. Han er ny salgssjef også. Hvordan og hva er det han selger?
Omtrent som dette: De sykehusene vi nå har, presenteres som litt slitte, usikre, småslitne og rustne bruktbiler. Og med sjåfører som i beste fall har sertifikat. Og retorisk spør han om vi ikke heller vil ha en skinnende blank ny Mercedes, en med alt tenkelig ekstrautstyr, alt som er nytt og moderne. Den står klar rett på andre siden av Mjøsbrua i 2025, muligens litt nærmere Hamar, muligens tett ved Sannerud. Men med forsikringen: «the best there is...».
Når, eventuelt hvis, du blir syk, vil du da ta sjansen på et litt gammeldags sykehus, med litt skrantende fagkompetanse, og en litt dårlig vedlikeholdt utstyrspark, eller vil du ha et nytt storsykehus, med flunkende nytt utstyr, topp faglig kompetanse, og minimale sjanser for å dø? (Det sa aldri Lang–Ree) Men det kan virke litt slik, at hvis vi bygger et nytt storsykehus, og du blir syk, så vil du raskt og effektivt bli tatt hånd om, og behandlet av de beste, med det meste av det siste, og du vil bli hjulpet og reddet.
Erfaringene med andre nye storsykehus er vel ikke helt den samme nå for tida. Kan det være slik at disse stadige og trøttende ekstraomgangene til slutt vil dempe all motstand. Ingen orker lenger. Det ender med at alle ansatte, som stadig må gjøre mer med mindre, konkluderer slik flere var inne på, - nå får dom bare holde på, jeg gjør jobben min så lenge jeg klarer, så får det gå som det går. Slik vil også stumme stemmer telle som aksept.
Det spørs om ikke lege ved Reinsvoll, Inger Kragh Nyhus hadde det beste av veldig mange gode innlegg på folkemøtet. Hun målbar følgende: Nå må noen andre ta over denne utmattende kampen som kommer om og om igjen. Vi som har jobbet med dette over lang tid nå, er på det nærmeste utslitt. Man blir det av å møte veggen til stadighet, det går ut over arbeidet med pasientene.
Jeg prøver meg på et forslag, som verken er kvalitetssikret eller konsekvensutredet, men likevel: Det nye storsykehuset er beregnet til å koste ca. 8 milliarder kroner. Hva en eventuell sluttsum vil bli om mange år, er det ingen som veit, Det kan godt bli 10 eller 12. Hva med å bruke åtte eksakte milliarder nå. På den samme finansielle basisen som er tenkt seinere. Fire til Hedemark og fire til Oppland. Da blir det i hvert fall ingen overskridelser.
Så kan Hedmark bruke det de vil til å bygge et nytt lokalt somatisk sykehus på Hamar, som jo er selve kjernen her. Bruke f. eks 2,5 milliard. Så kan de bruke resten til å styrke den strukturen de mener er best for seg og sine. I Oppland kunne de fire milliardene, som er fryktelig mye penger, brukes til å gjøre de eksisterende sykehusene i tipp topp stand på noen få år. Kanskje kunne det til og med bli penger til et ambulansehelikopter som kunne ha base ved Mjøsbrua? Dette i stedet for å jobbe langt og veldig lenge for å få alle til å rope som Janis Joplin: «Oh Lord, won’t you buy me a Mercedes-Benz».