Dagens medisin: Sykehusdirektørens bortforklaringer


KJETIL KARLSEN I DAGENS MEDISIN 6. NOVEMBER 2012        HARDHENDT. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) kritiseres for en unødig hardhendt lederstil. Leger som har ytret seg kritisk frykter oppsigelse, forteller Legeforeningens president Hege Gjessing.(1)
BORTFORKLARINGER. Kritikk gir mulighet for selvransakelse, både personlig og på systemnivå. Styret og lederteamet ved UNN har imidlertid forsøkt å bortforklare kritikken med variasjoner over temaet «denne beskrivelsen kjenner vi oss ikke igjen i». Aftenpostens Per Egil Hegge bemerker at slike svar ofte kan omskrives til: «Au, den var lei, og hadde jeg hatt noen brukbare motargumenter, ville jeg ha tydd til dem i stedet».(2)
BEKLAGELSESMANØVER. Vedvarer kritikken, er gjerne neste trekk fra ledelsen å legge seg flat og beklage. Øvelsen er ydmykende, og ikke uten risiko. En utroverdig beklagelse kan bli det siste en toppleder utretter før hun eller han får sparken. Eller forfremmes til nye oppgaver, for eksempel i Genève eller Sydney.
SYKEHUSDIREKTØRENS VERSJON. I et åpent brev gjengitt i Dagens Medisin 31.10.2012, forteller sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen ved UNN om bakgrunnen for de omdiskuterte forholdene:
Jeg gjorde en feil da jeg for tre år siden oppfordret Sigurd Sparr om ikke å være medforfatter i en aviskronikk. UNN reagerer ikke med advarsler når ansatte melder om kritikkverdige forhold... Jeg misforsto [innlegget til Sparr] som et innspill om organisering av fagområdet han var ansvarlig for. Jeg ønsket å ta diskusjonen internt, og ba ham i en e-post om å ikke publisere innlegget. Det var uheldig, for anmodningen var i konflikt med åpenheten jeg ønsker i UNN, og ikke ment som uttrykk for et generelt ønske om å gi fagfolk munnkurv... Meldinger om kritikkverdige forhold møtes ikke med advarsler.(3)
Resten av skrivet kan oppsummeres i at sykehusdirektøren overhodet ikke kjenner seg igjen i kritikken. Den ene feilen han har begått, i følge ham selv, er å ha feiltolket en tekst. Misforståelsen ledet ham til å anmode Sigurd Sparr om ikke å publisere teksten. Ingebrigtsen understreker og gjentar at UNN ikke bruker advarsler for å stilne kritikk.
SANNHETEN. Høsten 2010 blir Ingebrigtsen informert om at seksjonsoverlege Sigurd Sparr er medforfatter av en kronikk om helsetilbudet til eldre. Ingebrigtsen reagerer med å sende epost til Sparr. Han skriver at kronikken inneholder noen «helt uakseptable formuleringer» og at «den generelle vinklingen blir feil». Det mest graverende for direktøren er at kronikken kan oppfattes som kritikk mot sykehusets ledelse. Eposten avsluttes slik:
Du fikk en muntlig advarsel i januar. Hvis dette settes på trykk, kan jeg ikke se at jeg har annet valg enn å gi deg en skriftlig advarsel. Jeg synes ikke dette er hyggelig, og skulle ønske at du utviste bedre dømmekraft.(4)
Dette er ikke en anmodning, som Ingebrigtsen i etterkant forsøker å fremstille det. Det er en trussel, og den er ikke til å misforstå. Som det fremkommer av eposten, er advarselsinstituttet flere ganger brukt mot Sparr. Og han er ikke alene. Da overlege Louis de Weerd sa fra til UNNs brannvernleder om at sammenslåingen av to sengeposter førte til stengte rømningsveier, ble han innkalt til et møte og fikk en formell advarsel.(5) Overlege Geir Ivar Elgjo forteller at også Legeforeningens hovedtillitsvalgte Jo Endre Midtbu i det samme møtet ble truet med advarsel.(6) Sykehusets kanskje mest toneangivende spesialist, klinikkoverlege og professor Mads Gilbert, oppsummerer: «Jeg merker at ytringsrommet på UNN har blitt trangere og klimaet mindre åpent. Takhøyden for ytringer er så lav at mange føler de stanger hodet i overetasjen.»(7)
MISLYKKET. Ingebrigtsen hevder kategorisk at advarsler ikke brukes mot medarbeidere som melder om kritikkverdige forhold. De høflige vil si at forholdene over stiller direktørens uttalelser i et underlig lys. De som uttrykker seg mer direkte, vil kalle Ingebrigtsens redegjørelse for en mislykket og lite intelligent bortforklaring.
TILGIVELSE. Før den som har gjort noe dumt kan tilgis, må han innrømme feilen. Tilgivelse er det lykkelige resultat av en prosess med endel stadier, der alle må gjennomgås, og i en bestemt rekkefølge:
1) Erkjenne feiltrinnet
2) Angre forholdene
3) Bekjenne dem
4) Gjennomføre en passende botsøvelse
5) Få tilgivelse
ENGASJEMENT. Ingebrigtsen fremstår verken ydmyk, angrende eller med selvinnsikt. Hans skriv er en utroverdig «liksom-legge-seg-flat-øvelse». Muligheten for tilgivelse går tapt. Dette gir et dårlig utgangspunkt for læring og systemforbedring ved Nord-Norges største arbeidsplass. God ledelse ved UNN fordrer løpende tilbakemeldinger fra de ansatte om hvordan styrets beslutninger påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. Ansatte trenger en leder som verdsetter engasjement og ønske om å delta i utviklingen av sykehuset. For et lykkelig utfall av den aktuelle situasjonen bør Ingebrigtsen minne seg selv på at når man skal legge seg flat, må det gjøres med troverdighet.
REFERANSER
1) Avvist som varsler. Dagens Næringsliv, 17.10.2012.
2) Per Egil Hegge: Manglende gjenkjennelsesevne. Aftenposten, 29.10.2012.
3) Tor Ingebrigtsen: Vi ønsker samarbeid ved UNN. Dagens Medisin, 31.10.2012.
4) Tor Ingebrigtsen: SV: Kronikk Siste utgave. Epost til Sigurd Sparr, 01.10.2010.
5) Lege ble kalt inn på teppet. Avisa iTromsø 22.08.2012.
6) Ukulturen på UNN – Ledelsen vil rydde opp. Avisa Tromsø 27.08.2012.
7) Ber UNN-ledelsen ta grep. Avisa Tromsø 29.08.2012.