VG-UNDERSØKELSE: Må reise i to timer for å føde


 

** Norske kvinner frykter for fødeveien

** Jordmødre er bekymret for sikkerheten


VG PÅ NETT 24.11.2012  (VG Nett) Fødende fra store deler av Norge må regne med flere timer i bil eller på ferge, viser VG Helgs ferske kartlegging.

VG Helg har i høst gjort en omfattende kartlegging av fødselsomsorgen i samarbeid med ordførerne i 407 norske kommuner.

Den viser at i nærmere 40 prosent av landets kommuner må kvinner reise i mer enn én time for å komme til nærmeste fødetilbud.

I 13,5 prosent av kommunene har kvinnene en reisevei på to timer eller mer fra kommunesenteret.

I 18 prosent av kommunene er kvinnene også avhengige av å bruke båt eller ferge for å komme seg til nærmeste fødetilbud.

INTERAKTIVT KART:Dette er fødsel-Norge

Flere steder i landet er lokale fødetilbud lagt ned eller nedjustert den siste tiden. Noen lokalbefolkninger kjemper fortsatt for å beholde nærheten til sin lokale fødestue.

- Jeg er skremt. Fremtiden for fødetilbudet i Gravdal er så usikker at jeg ikke vet om jeg tør å få flere barn her oppe. I tilfelle noe skulle skje, og vi ikke rekker frem i tide til Bodø. Jeg vil ikke gå gravid i usikkerhet, Silje Johansen (26) fra Svolvær.

Hun bor i Lofoten hvor krigen om fødetilbudet på Nordlandssykehuset Lofoten i Gravdal fortsatt står.

I tråd med nye kvalitetskrav fra myndighetene ble fødetilbudet i fjor nedgradert fra forsterket fødestue med gynekolog, til jordmorstyrt fødestue. Likevel har sykehuset valgt å opprettholde en nødberedskap for keisersnitt.

Som førstegangsfødende var Silje Johansen en av dem som ikke får lov til å føde på fødestuen. Hadde alt gått som planlagt, skulle hun født i Bodø. En uke før termin skulle Silje fly 108 km fra Svolvær til den store kvinneklinikken, for å være på plass i tide før fødselen.

Så langt kom hun aldri.

Silje Johansen har 11 uker igjen til termin da hun i all hast må hentes hjemme i Svolvær. Samboeren Erik Andreassen (30) er langt borte - i Oslo.

I ambulansen skjønner hun at noe er virkelig galt. Det gjør så vondt. Riene kommer hyppig.
Silje kjøres til den lokale fødestuen på sykehuset i Gravdal. Lille Ariel må skjæres ut av mammas mage før det er for sent.

- Jeg hadde morkakeløsning og indre blødninger, og fikk beskjed om at jeg måtte på bordet for å ta keisersnitt med en gang, sier Silje.

Da hun får pustemasken på, aner hun ikke hvordan det skal gå verken med babyen eller henne selv.

Hun sier bare at de må ta vare på ungen. Redde barnet fremfor henne.

- Hadde jeg blitt sendt helt til Bodø, ville vi ikke rukket frem i tide. Verken Ariel eller jeg hadde overlevd. Jeg får tårer i øynene bare av å tenke på det, sier Silje Johansen.

Rasende demonstranter utenfor Stortinget. Fakkeltog. 30000 underskrifter fra hele landet. Grasrotkjempere med et brennende ønske om å fredelokale fødetilbud.

Striden om lokalsykehusene er en av de helsepolitiske sakene som har skapt sterkest reaksjoner i Norge noensinne. Lokalt ropte gravide kvinner på trygghet og nærhet til fødetilbudet.

De snakket om frykten for å føde i veikanten. Hjelpeløse på vei til et sykehus altfor langt borte. Sentralt sa helseministeren at kvinnene skulle få den beste kompetansen. Samlet i store, stabile fødeinstitusjoner.

Samtidig kjempet Senterpartiet en desperat kamp innad i regjeringen for bevaring av de lokale fødetilbudene. Men slaget var tapt. Liv Signe Navarsete mistet besinnelsen. Bildene av en minister som skjeller ut en sykehusaksjonist rullet over TV-skjermen om igjen og om igjen.

«Du veit ikkje kva du snakker om!»
Nå har flere av de kontroversielle vedtakene om nedleggelse trådt i kraft.

Senest i oktober ble fødeavdelingen ved Nordfjord sykehus lagt ned.

I juni var det kroken på døren i Orkdal i Sør-Trøndelag.

- Jeg vil beklage at vi tapte kampen, sier Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet og nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

- Nå må velgerne ta straffen, sier hun.

Flere fødeavdelinger og fødestuer er blitt lagt ned eller nedjustert fordi de ikke har oppfylt Helsedirektoratets nye kvalitetskrav.

I Lærdal i Sogn og Fjordane er den forsterkede fødestuen avviklet. Fødestuen i Odda har gått fra å være forsterket med gynekolog og anestesi, til å bli jordmorstyrt.

Dette betyr at færre barn kan tas imot her, og at muligheten til å utføre både planlagte keisersnitt og nødkeisersnitt er borte.

- Jeg frykter at det kan bli flere lokale nedleggelser. Dette er ikke en avsluttet kamp, sier Toppe.

- Nedleggelser vil i de aller fleste tilfeller medføre lengre reisevei for noen til nærmeste fødeinstitusjon. Enkelte steder kan det gjelde mange gravide. Antallet fødende som bor halvannen times reisevei unna fødeinstitusjonen, vil øke, sier Marit Heiberg, leder for Den norske jordmorforening.

Kvinner som har en og en halv time eller mer i reisevei for å føde, har krav på følgetjeneste av jordmor. Men både jordmorforeningen og Norsk gynekologisk forening sier denne tjenesten fortsatt ikke er på plass flere steder i landet.

- Resultatet er at de fødende ikke får den tryggheten underveis som de både har behov for og krav på. I tillegg blir ikke den faglige sikkerheten ivaretatt, sier Heiberg.

Senest torsdag kveld gikk innbyggere i Valdres i fakkeltog for å vise sin motstand mot planene om å legge ned den lokale fødestuen.

Kinga Treczynska (28) er høygravid og venter sitt andre barn på selveste nyttårsaften. Men dagen etter Kingas termin - 1. januar - kan fødestuen være lagt ned. Styret i Sykehuet Innlandet skal fatte vedtak 29. november.

- Jeg håper å rekke det, sier Kinga.

Hun var en av de rundt 100 innbyggerne som hadde møtt opp til fakkeltog i Valdres.

- Jeg håper de snur. For oss fødende blir det unødvendig mye stress med mange mil på glatte og smale vinterveier for å komme oss til sykehuset på Gjøvik eller Lillehammer. Det er helt åpenbart at det beste er å ha et fødetilbud her lokalt. Vi får all den hjelp vi trenger her. Det vil være veldig trist om dette blir nedlagt, sier hun.

- Mitt inntrykk er at et lokalt tilbud alltid oppleves som trygt, og et fjernere tilbud som mindre trygt. For risikofødende mener jeg likevel det er bedre at disse føder på et høyere nivå, som fødeavdeling fremfor fødestue, eller på en fødeavdeling med god kompetanse, fremfor et lavere eller dårligere lokalt tilbud, sier Knut Hordnes, leder i Norsk Gynekologisk forening.

Kjell-Erik Øie i Helse- og omsorgsdepartementet forstår at det blir sterke reaksjoner når lokale fødetilbud legges ned.

- Men reiseavstand må hele tiden veies opp mot sikkerheten som kreves av en fødeinstitusjon. Skal en fødeavdeling bestå, er vi er avhengige av å ha et robust fagmiljø, det klarer vi ikke å opprettholde alle steder, sier statssekretær Kjell-Erik Øie.

- Den ultimate sikkerheten klarer vi aldri å ivareta i hele landet. Fordi det ikke er mulig å ha fullt bemannede fødeavdelinger over alt, sier Øie.

LES SAKEN PÅ VG.NO VED Å KLIKKE HER. 
• PÅ VG PLUSS FINNER DU OGSÅ MER OM DENNE SAKEN.