DEBATT: Norge bruker for lite penger på helse


Debattinnlegg i Dagsavisen 20. februar 2013
Av Bjørg Marit Andersen

Feil bruk av knappe ressurser

Helse: Det var bedre tider tidligere for pasienter og personell ved våre sykehus.
Norge bruker for lite penger på helse. Norge har i en rekke år brukt mindre av sitt brutto nasjonalprodukt (BNP) på helsetjenesten enn gjennomsnittet for 40 andre OECD-land. Dette merkes ved at spesialisthelsetjenesten i løpet av de siste ti år er betydelig redusert med hensyn til kvalitet, kapasitet, realøkonomi og antall ansatte i pasientrettet arbeid. Det var bedre tider tidligere for pasienter og personell ved våre sykehus.
Sammenslåing fordyrer sykehusdriften. Likevel fortsetter den økonomiske «slankekuren» med sammenslåing av mange effektive og selvgående sykehus til stadig større sykehusforetak. Utenfor dette igjen er det enda større regionforetak og store sykehussenter, som Oslo universitetssykehus (OUS). Resultatene er oppadstigende kostnadskurver, sløsing av penger og panikkslagne helseforetaksledere som forsøker å gjøre mer av samme slaget. Omorganiseringer til ukjente mål og resultater har tappet penger, kapasitet, ressurser, energi og kvalitet fra hvert enkelt sykehus som har deltatt i denne «dansen rundt gullkalven.»
Innen spesialisthelsetjenesten har det vært en total kostnadsøkning - fra 56,5 milliarder i 2002 til 104,4 milliarder i 2011. Likevel er mange sykehus i elendig tilstand, mangler vedlikehold og virker til dels både stusslige og snuskete. Mange pasienter ligger fremdeles på korridoren, og enda flere blir utskrevet før senga er varm. Og sykehusinfeksjoner øker. Aktiviteten er dreid mot å gjete ventelistepasienter og andre avslørende faktorer som ikke ser gode ut på papiret. I en slik setting er det viktig å spørre hva de få ressursene denne tjenesten har, går til.
I henhold til SSBs oversikter for 2011 gikk hele 730 millioner kroner til administrasjonen i de fire regionale helseforetakene (RHF-ene). Dette er store summer som heller kunne vært brukt til bedre pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten under lokal administrasjon og kontroll!
Til tross for etablering av store felles pasienttransporter som helseekspresser, helsetaxier og pasientbusser med dårlige pasienter langt av lei oppe i Gudbrandsdalen, har transportutgiftene økt eksponentielt. Pasienter blir transportert på forskjellig vis mellom helsenivåene for hele 6,8 milliarder hvert år. Dette utgjør vel en tiendedel av budsjettet til somatisk spesialisthelsetjeneste, som er på 67,8 milliarder. Flere gode lokalsykehus med moderne diagnostisk utstyr og god kompetanse kunne vært driftet med disse pengene, og flere pasienter kunne vært hjulpet i eget nære lokalsykehus.
I alt 19 milliarder gikk til psykisk helsevern i Norge i 2011, der det fremdeles er skrikende mangel med hensyn til kompetanse og behandlingstilbud. Nesten fire milliarder fra spesialisthelsetjenestens budsjett gikk til rusmiddeltiltak som har satt få spor etter seg.
Laboratorie og røntgen kommer på feil budsjett. Spesialisthelsetjenesten ble i 2011 belastet med kostnader for laboratorier og røntgen - i alt 9,5 milliarder kroner. Disse kostnader skulle egentlig vært fordelt mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.
Penger til diagnostikk og behandling av pasienter spises opp fra mange kanter. Med samhandlingsreformen øker pasienttransporter, helsenivåer - og «administrasjoner». Disse vil utgjøre en ytterligere belastning på spesialisthelsetjenestens ressurs og gjøre det enda vanskeligere å følge pasientens penger i systemet.
RHF-er og andre overgripende og unyttige helseforetak som bremser det offentlige helsevesenet i Norge, bør fjernes for å redusere pengesløsingen. Det bør heller settes ressurser inn i gode lokalsykehus med høy diagnostisk kompetanse der folk bor, enn pasienttransport mellom diverse sykehus - som for eksempel «Mjøsa rundt» eller «OUS rundt».
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.
• Les innlegget og kommentarer i Dagsavisens Nye meninger ved å klikke HER