KRONIKK OM INNSPARINGENE I UNN: Sykehusmatematikk


KRONIKK I NORDLYS, 10. FEBRUAR 2013, AV OVERLEGE LOUIS DE WEERD 
UNN går i pluss. Pasientene går i minus, skriver overlege Louis de Weerd
Jeg er bare en enkel overlege som behandler pasienter og må innrømme at jeg verken er matematiker, økonom eller administrator. Som kirurg er jeg først og fremst håndverker. Økonomer og andre administratorer er tydeligvis veldig viktige for sykehusets drift, siden det har blitt ansatt så mange slike de siste årene.
Selv har jeg jobbet ved UNN siden 1997 og har de siste årene undret meg over hvordan ledelsen kan få regnestykkene til å gå i pluss.

For flinke til å spare?

Jeg har skjønt at sykehusdriften lenge gikk i minus og at alle gjort en stor innsats for å spare penger. Men nå oppleves det som at vi har vært så flinke til å spare at det går utover pasientene. Ventelistene på poliklinikkene har økt og operasjonskøene blir stadig lengre. Det er frustrerende å hele tiden informere pasienter om at de står på venteliste men at vi ikke kan fortelle dem når de vil bli operert. Dette blir enda vanskeligere når vi vet at operasjonskapasiteten har gått ned.

Pasienter i sentrum

For helsepersonell står pasientene i sentrum. Det betyr at pasientene skal få diagnose og behandling så fort som mulig. Når det er nødvendig å operere er det nesten aldri noen fordel å utsette inngrepet, tilstanden kan også forverre seg mens pasienten venter. Korridorpasientene ved UNN viser at kapasiteten for utredning og behandling er for liten.
UNN har mottoet ”Kvalitet, trygghet, respekt og omsorg”, noe vi alle ønsker å stå for. Men disse verdiene stemmer dårlig med økende ventelister, redusert operasjonskapasitet og mange korridorpasienter.

Uforståelig regnestykke

Vi har i utgangspunktet for mange pasienter i forhold til kapasiteten. Likevel planlegger ledelsen ved UNN å redusere antallet sengeplasser ytterligere. Det er veldig vanskelig å forstå regnestykkene som ligger til grunn for slike avgjørelser. Enkel matematikk skulle tilsi at reduksjon i antall sengeplasser automatisk fører til økt antall korridorpasienter. Jeg har spurt en av de mange klinikksjefene om ikke dette stemmer. Men han sier at det skal gå bra.
Det må være noen faktorer i regnestykket jeg ikke forstår. Hver gang jeg prøver å regne ut svaret blir det minus. Jeg skjønner ikke hvordan lederne våre klarer å få det til å bli pluss.

Minus for befolkningen

I siste nummer av sykehusavisen Pingvinen leste jeg at det aldri har vært brukt så mye penger på utstyr ved UNN som nå. Men i det daglige ser jeg stadig mangel på personale og kapasitet til å ta seg av pasientene. Som håndverker vet jeg at utstyr er viktig. Men jeg vet også at flere hender gjør arbeidet lettere. I motsetning til utstyret blir helsearbeiderne bare mer verdifulle for hvert år som går. Det er mulig at UNN nå er på vei til at de økonomiske regnskapene går i pluss. Men alle mine enkle beregninger viser at helsetilbudet til Nord-Norges befolkning går i minus.