UNN: Legeopprør mot omstridte kutt




AVISEN NORDLYS 13. FEBRUAR 2013


Dersom sykehusledelsen realiserer kuttplanene sine, går det på pasientsikkerheten løs.


Det er bekymringen fra tillitsvalgte leger og overleger ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).


Onsdag møttes de for å diskutere hvordan de skal møte UNN-ledelsens kuttforslag for å spare 86 millioner kroner i 2013.


På styremøte 20. februar er spareplanen foreslått satt ut i live ved å legge ned 43 av sykehusets sengeplasser.

Krever utsettelse

Fra de tillitsvalgte er budskapet klart: Kuttene er uakseptable, i alle slik de er forelagt nå.
– Før det er gjort en grundig utredning, mener vi at dette ikke er gjennomførbart, sier Kjersti Hervik, assistentlege ved kirurgisk avdeling og varaforetakstillitsvalgt for Yngre legers forening (YLF).
– Dermed er vårt hovedbudskap at vi krever en utsettelse av vedtaket på minimum et halvt år, for at dette skal utredes på en skikkelig måte, sier hun.

Én av tre senger

Nevrologisk avdeling er blant avdelingene som blir hardest rammet ved eventuelle kutt. Her er det anslått at én tredel av de 23 sengeplassene vil forsvinne.
– Med dagens situasjon har vi overbelegg, og kutt framstår medisinsk uforsvarlig. Det vil særlig ramme en pasientgruppe med kroniske, nevrologiske sykdommer, sier Gernot Hlauschek, assistentlege ved avdelingen.
UNN-ledelsen har lagt fram to forslag til hvor mange senger som skal kuttes ved den enkelte avdeling, og få avdelinger slipper unna.
– Av hensyn til pasientenes sikkerhet, kan ingen av oss gå med på dette. Det er nesten som de sier at sengeplassene vi har i dag, representerer et overskudd. Det gjør det aldeles ikke, sier Geir Ivar Elgjo, tillitsvalgt for overlegene ved anestesi-, operasjons- og intensivklinikken.

Pasienter i korridorene

For det er allerede trangt om plassen ved UNN. Ved nevrokirurgisk avdeling risikerer pasienter å vente over ett år på operasjon, mens korridorpasienter er blitt et vanlig skue over hele sykehuset.
– Det er ikke akseptabelt, verken av hensyn til sikkerhet, økonomi eller pasientenes tilfredshet. Vi kan ikke legge opp til at man til enhver tid skal ha pasienter i korridorene, sier Kjersti Hervik.
– Det går ikke bare ut over de pasientene, men alle pasienter – også de som ligger på rom. For det er jo ikke flere leger eller pleiere, sier Geir Ivar Elgjo.

Ubrukt kompetanse

For å møte utfordringen med fulle avdelinger, har UNN-ledelsen foreslått å opprette såkalte «buffersenger». Det betyr at pasienter kan flyttes til fra en avdeling til en annen dersom det er ledig plass.
Heller ikke det er noen god løsning, mener de tillitsvalgte.
– På mange avdelinger er man avhengige av spesialistsykepleiere som er godt kjent med pasientgruppen som skal behandles, sier Kjersti Hervik.
– Det betyr dårligere oppfølging fra leger, og ikke minst sykepleiere. Sykepleiere som er på disse «bufferavdelingene» har ikke nødvendigvis den rette kompetansen, sier Ulla Dorte Mathisen, overlege ved medisinsk klinikk.

Rammer rekruttering

Det er imidlertid ikke bare pasientene som rammes av omorganiseringen som vil følge av ledelsens kuttplan. Det vil også gå ut over rekrutteringen, advarer legene.
– Ved å slå sammen avdelinger, blir det veldig frustrerende for videreutdannede sykepleiere som plutselig får et helt annet fagområde å forholde seg til, enn de er utdannet til. De skal kunne brukes som en potet, og settes inn her og der, sier Mathisen.
Om det i det hele tatt skal kuttes, må det skje i administrasjonen, mener de tillitsvalgte. Det er i dag over 1.000 administrative ansatte ved UNN, sammenlignet med 840 leger.
– Det er stadig færre mennesker på dette huset som har pasientkontakt, sier Derk Avenarius, tillitsvalgt ved radiologisk avdeling.
Som Nordlys skrev tirsdag, gikk Helse Nord i fjor med et overskudd på 475,1 millioner kroner. I lys av det, betegnes kuttene som paradoksale.
– Det er ikke noe mål i seg selv at vi skal gå i overskudd. Vi driver ikke sykehus for å tjene penger, men for å behandle pasienter. Det er nok penger til dette i Helse Nord, sier Kjersti Hervik.