KRONIKK: Det nye påskeopprøret


KRONIKK AV PARTILEDER BJØRNAR MOXNES, RØDT, I DAGBLADET, 27.3.2013



La oss få fart på helseopprøret før Jonas Gahr Støre rekker å komme seg ned fra påskefjellet.


















Jonas Gahr Støre må aldri begynne å lage lister. Det blir for konkret. For lett å se hva han ikke har tenkt til å gjøre. Det burde helseministeren ha skjønt da han tidligere i år presenterte sine ti grep for bedre sykehus.

Kort tid etter dukket det opp en motliste. Ti grep for reell endring i sykehusene. Fjern helseforetakene. Slank byråkratiet. Avskaff sykehusstyrene. Skill investering og drift. Dropp stykkprisen. Sykehusansatte, frustrert over økt byråkrati og bunnlinjefokus, fikk et program å samle seg bak. Det har vokst til Helsetjenesteaksjonen. Nå må alle som ønsker en reell kursendring i Helse-Norge bruke ferien lurt. La oss få fart på helseopprøret før Jonas Gahr Støre rekker å komme seg ned fra påskefjellet.

Et helsevesen hvor du fikk hjelpen du trengte, uansett lommebok, pleide å være like typisk norsk som Kvikk Lunsj og appelsin på skitur. Så kom helseforetak, stykkprisfinansiering og konkurranse om pasientene. Og i neste omgang kraftig vekst i byråkrati og kontrollregimer. Med ett var det flere byråkrater enn leger på sykehusene, og de legene som var igjen brukte mindre tid på pasientene.

Lønnsomhet ble det nye kompasset å styre etter. Vi fikk et helsevesen for de ressurssterke, de som kan rettighetene sine på rams og har tid og ork til å mase seg fram gjennom systemet. Eller betale seg fram i køen og kjøpe behandling fra kommersielle aktører. Men nå har frustrerte ansatte bestemt seg for at nok er nok, og er klare til å ta faget tilbake. De vil sette pasienten i sentrum — ikke bunnlinja. De har vår fulle støtte.

Det er New Public Management striden står om. Eller Old Private Management som det heller bør hete, siden tanken er at offentlig sektor blir bedre og mer effektiv av å drives etter 50-tallsprinsipper fra næringslivet, som moderne kunnskapsbedrifter for lengst har forlatt. Resultatet er at du får det verste fra to verdener: Pengefokus fra privat business, og et kontrollregime så omfattende at en Sovjet-byråkrat ville rødme av skam over at de ikke fant på noe så byråkratisk selv.

Old Private Management nådde sykehusene med full styrke i 2001, med sykehusreformen. I reformen, som er Jens Stoltenbergs prestisjeprosjekt, ble sykehusene overført fra folkevalgte fylkespolitikere til høytlønte direktører i regionale helseforetak som driver etter bedriftsøkonomiske prinsipper. «Dette er bortimot en blåkopi av Frp's politikk. I store trekk kunne jeg ha skrevet dette selv», som Frp's helsepolitiker John Alvheim presist uttrykte det. Det var da også Frp og Høyre som sikret Arbeiderpartiet flertallet de trengte for å få reformen gjennom. I mediene framstår riktignok Høyre og Arbeiderpartiet som uenige for tiden, siden Høyre vil fjerne de regionale helseforetakene. Men prinsippet om konkurranse om pasientene og bunnlinjestyring vil ikke Høyre røre. De vil tvert imot ha mer av det. De vil fortsatt leke butikk i helsevesenet.

Jonas Gahr Støre har ingen grunn til å være forundret over det voksende opprøret mot konsekvensen av sykehusreformen. Advarslene var tydelige allerede i 2000: «Det dreier seg om vi skal gjennomføre et fundamentalt systemskifte — fra et politisk forvaltningsstyre med pasienten som uegennyttig mål — til et bedriftsøkonomisk markedsstyre med pasienten som et middel for økonomisk inntjening», het det i Motmeldinga til sykehusreformen. Dessverre fikk den rett.

Det Motmeldinga ikke forutså, var at reformen ikke bare ville forandre driften av sykehusene, men også språket som ble snakket der. I den ferske boka Ordbok for underklassen beskriver Arne Klyve og Jon Severud hvordan nye ord oppstår i kjølvannet av Old Private Management: Et helseforetak ba institusjonen i sin egen region om å innhente tall på biomasse. Eller finne ut hvor mange som sto på venteliste, som det heter på norsk. Slike nyord skaper avstand. Det er farlig når kjernen i jobben er å ta vare på mennesker. Hvem har lyst til å bli behandlet som biomasse i et foretak — ikke et menneske i en sykeseng? Dette har også helsearbeidere ropt varsku om: Sykehusreformen fører til moralsk nedbryting.

Helsetjenesteaksjonen tyder på at Ap, Høyre og Frp er i utakt med fotfolket når de tviholder på sykehusreformen. Heldigvis er det mulig å snu. Rødt vil gjøre det samme som de gjorde i Skottland for flere år siden: Samarbeid i stedet for konkurranse. I 2004 kvittet skottene seg med helseforetakene, etter å ha forsøkt modellen i ti år. Nå har de ingen stykkpris, men et fast, forutsigbart budsjett å forholde seg til. Skyldes en budsjettsprekk uventet pasienttilstrømning, kan sykehuset få flere penger. Skyldes det dårlig drift, blir det satt inn tiltak for å endre kursen. Resultatet er et mer moderne og mindre byråkratisk helsevesen. De har bedre budsjettkontroll, effektiviteten bedrer seg og sykefraværet er på vei ned.

Den skotske helseministeren Nicola Sturgeon (SNP) har sagt følgende om kursendringen: «Vi tror det er fornuftig å levere helsetjenester med utgangspunkt i samarbeid og samvirke i stedet for oppsplitting og konkurranse. Vi er motstandere av at offentlige penger skal brukes til å hjelpe privat sektor til å konkurrere med NHS (det offentlige tilbudet).» Vi kunne ikke vært mer enige.

Et godt, offentlig helsevesen er den eneste helseforsikringen som virkelig fungerer for alle. Det er verdt å kjempe for. Og hvis mange nok av oss det gjør det, må til slutt Støre høre. I byen, skiheisen eller solveggen — uansett hvor du er i påsken: snakk med sidemannen, spør en helsearbeider eller engasjer deg på Facebook. Gjør opprør på din egen måte.

Det virker kanskje litt frekt å oppfordre til helseopprør mens sjefene er på ferie. Men slapp av, Jens og Jonas. Det er ikke vondt ment.

Vi gjør det av kjærlighet.Til pasientene.