KOMMENTAR: Mindre penger til dårligste sykehus



UKEAVISEN LEDELSE, REDAKTØR MAGNE LERØ, 22. NOVEMBER 2013


Helseminister Bent Høie tror det blir bedre helse av å gi mindre til de som kommer dårligst ut på kvalitetsmålinger og øke bevilgningen til de som kommer best ut. Velkommen til den oppkonstruerte enkle verden der de komplekse årsakssammenhenger hersker, skriver redaktør Magne Lerø.


De som trodde det ville bli mindre måling og rapportering etter at de rødgrønne ble drevet ut av helsedepartementet, tok feil. Det ligger an til at det blir mer, men mindre kommunal- og moderniseringsministeren når fram med sitt krav om at etatene skal måles på mindre neste år. Vi får vente og se hva det blir til.

Bent Høie vil legge ned de regionale helseforetakene når han har tenkt seg ferdig om hva han vil ha i stedet for. Den tankeprosessen kan ta flere år, har han opplyst. Først skal han legge fram en nasjonal sykehusplan. Inntil videre må han utnytte de regionale helseforetakene for hva de er verd. Nå skal de konkurrere mot hverandre om en kvalitetspott på 500 millioner kroner. Det skjer fra første januar av, skriver Aftenposten.

Det måles i dag hvor lang tid det tar fra kreft er konstatert til behandling er i gang. Pasientenes opplevelse kartlegges også. Det telles også hvor mange som lever 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd og hvor mange som er i live fem år etter at de har fått behandling for kreft.

Det er denne kvalitetsmålingen som nå skal legges til grunn for størrelsen på bevilgningen til de regionale helseforetakene. Det betyr at det blir mer penger Helse Midt-Norge, for de er flinkest i klassen og vil stikke av med en tredjedel av de 500 millionene. Helse Sør-øst kommer dårligst ut og vil få en reduksjon på 10 prosent i forhold til dagens nivå.

Helsedepartementet tenker seg at pasienter vil velge det sykehuset som har de beste resultatene når det blir fritt sykehusvalg. Når flere pasienter søker seg dit hvor de får den beste behandlingen, vil det gi bedre helse samlet sett.
Videre tenker helseministeren og byråkratene hans at Helse Sør-Øst kommer til å skjerpe seg når de ser det koster å ikke være god nok. Konkurranseinstinktet nede på avdelingene skal vekkes, de skjerper seg og kvaliteten blir bedre.

Slik er det i den enkle verden. Det fungerer all målstyring som bare juling. Nede på avdelingene som ikke har gode nok resultater, er det en utbredt oppfatning at lave bevilgninger går ut over kvaliteten. Når de som er dårligst får reduserte bevilgninger, er det en fare for at presset økes, motivasjon svekkes og at det igjen fører til lavere produksjon og kvalitet. Reduserte bevilgninger kan ha den motsatte effekt hos de som ligger dårligst an. De får det enda tyngre.

Helse Sør-Øst sliter med store økonomiske problemer. Neste år skal de straffes med å gå glipp av 27 millioner kroner på grunn av dårligere kvalitet enn andre sykehus. Direktør for medisin- og helsefag I Helse Sør-Øst, Alice Beathe Andersgaard sier til Aftenposten at det er ergerlig og skyldes at de ikke har vært gode nok på rapportering. De må vel ansette flere eller bruke mer tid på rapportering. Det blir altså bedre kvalitet i rapporteringen, ikke behandlingen.

Andersgaard peker også på at befolkningssammensetningen kan spille inn når det gjelder kvalitetsmålinger. Sykehusene i Oslo har ikke kapasitet til å behandle folk raskt nok og de har mange med kompliserte sykdomshistorier. Dermed øker både sykelighet og dødelighet.

Tillitsvalgt for overlegene ved Oslo Universitetssykehus, Aasmund Bredeli, frykter at kvalitetsmålingene vil vri ressursene over til de pasientgrupper sykehusene blir målt på og at det følgelig går ut over andre pasienter. Det er grunn til å frykte dette. Det er en kjent sak at det som kan måles får økt oppmerksomhet, i alle fall når det får direkte konsekvenser for de bevilgninger en får.

Fagfolkene får fortsette diskusjonen om man kan si at Helse Midt-Nore leverer bedre kvalitet enn Helse Sør-Øst. Bent Høie tror det. Han er såpass sikker på det at han fordeler bevilgninger ut fra det. Han tror også dette er veien å gå for å bedre kvaliteten på alle sykehusene. Det er det grunn til å tvile på. Men det skader selvsagt ikke å prøve om kvaliteten ved Oslo Universitetssykehus blir bedre ved at de får reduserte bevilgninger. Det er ingen skam å snu.


• LES SAKEN OG KOMMENTARENE PÅ UKEAVISEN LEDELSES NETTSIDER VED Å KLIKKE HER
.
.