RJUKAN OG KRAGERØ: Helse Sør-Øst la ned akutt-beredskap

avisen agder tORSDAG 5. JUNI 2014
Tirsdag vedtok Helse Sør-Øst å legge ned akuttberedskapen ved Rjukan og Kragerø sykehus. Torsdag skal helseminister Bent Høie vurdere avgjørelsene.

I dag vedtok Helse Sør-Øst å legge ned akuttberedskapen ved Rjukan og Kragerø sykehus. Allerede 
400 000 nordmenn har over én times kjøring til sitt nærmeste akuttmottak, og en rekke sykehus over hele landet er foreslått nedlagt.
Både økonomi, samfunnsanalyse og styrets beslutningsgrunnlag var temaer som ble diskutert da styret i Helse Sør-Øst behandlet sykehusplanen for Telemark.Telemarksavisa melder at det var også ganske så tydelig at styremedlemmene var veldig usikre på sin egen rolle iforhold til å behandle saken. Flere av de ansattes representanter i styret foreslo å utsette behandling av saken til den nasjonale helseplanen foreligger.
Det var en debatt på Stortinget 21. mai om Rjukan og Kragerø som også kan få betydning for Sørlandet sykehus sin behandling av Utviklingsplan 2030.
Stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp) utfordret helseministeren i forhold til vedtaket i Sykehuset Telemark HF som fattet beslutningen i en sak om Utviklingsplanen 2014-2016 om å legge ned akuttfunksjonen ved Rjukan sykehus og flytte tilbudet til Notodden og å legge ned akuttfunksjonen ved Kragerø sykehus, til fordel for Skien.
Toppe viste til lov om helseforetak der det står at vesentlige endringer ikke kan avgjøres endelig av helseforetaket.
– Hvordan vil statsråden følge opp Sykehuset Telemark HF sitt vedtak politisk?, undret Toppe.
Skal vurdere saken – Sykehuset Telemark har gjort et viktig arbeid med sin utviklingsplan. Styret har gjort sitt vedtak og saken skal sendes til Helse Sør-Øst. Jeg vil høre deres vurdering, så skal den saken på mitt bord. Det har jeg vært tydelig på. Å stanse alle endringer vil svekke pasienttilbudet, men det er mitt ansvar å påse at de endringer som skjer er i tråd med regjeringens politikk, innledet Helse- og omsorgsminister Bent Høie sitt svar.
– Denne saken har departementet blitt holdt godt orientert om av de mest sentrale parter i saken. Det er viktig at styret lager gode planer for å sikre god behandlingskvalitet for fremtiden. Sykehuset Telemark har arbeidet lenge med denne planen og vi kjenner innholdet godt. Jeg har derfor uttalt tidligere at jeg i utgangspunktet ikke vil stoppe arbeidet med planene, men jeg skal ta en vurdering av planene nå som vedtak er fattet. I regjeringsplattformen slår vi fast at det er kvalitet og pasientsikkerhetshensyn som skal begrunne endringer i akutt og fødetilbud. Jeg vil være sikker på at det er hensynet til pasienter og tjenestene vi kan tilby de som ligger bak sykehuset Telemark sine planer. Jeg er opptatt av å få en rask endelig avklaring, ikke minst av hensyn til de berørte ansatte, men også av hensyn til pasientene som fortjener å få en forsikring om at de har et godt og trygt helsetilbud. Alle skal ha trygge og gode helsetjenester og da er det nødvendig å se på hvordan sykehusene utvikler seg for å møte det som er fremtidens behov. Endringer skal være endringer som er til beste for pasientene.
Avgjøres torsdag  Sykehuset Telemark og Helse Sør-Øst har levert sin innstilling. Torsdag får helseminister Bent Høie det siste ordet i saken og skal avgjøre om innbyggerne i Tinn mister sitt døgnbemannede akuttsykehus. En lang liste med lokalsykehus står fortsatt i fare for å bli nedlagt.
 - En times ekstra reisevei betyr dårligere helseberedskap og kommer til å koste liv, advarer leder av Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus (KIL) Bjørn Sverre Birkeland.
 
Han viser blant annet til forskning som fastslår at jo lengre avstand det er mellom sykehus og pasient, jo større sjanse er det for å omkomme på vei fra ulykkesstedet til sykehus (Thomas Kristiansen 2013). Tilsvarende viser forskning på hjerneslag at tilgang til rask behandling er avgjørende for hvilke prognoser pasientene har.
 - Dette er forskning som ikke kan ignoreres. Nedleggelsen av Rjukan sykehus er et svært godt eksempel på at spørsmål om helseberedskap ikke prioriteres, sier Birkeland.
 
Fersk undersøkelse
En landsomfattende spørreundersøkelse Norstat har gjennomført på vegne av KIL, fastslår at det allerede er omtrent 400 000 nordmenn (8 %) som oppgir å ha over én times kjøring til nærmeste døgnbemannede akuttsykehus. Høyt utdannede nordmenn i byene har best tilgang på akutt legehjelp, mens lavt utdannede i distriktene har lengre kjøreavstand.
 - Dessverre er konsekvensen at lokalsykehus legges ned, mens avstanden mellom distriktene og akuttberedskapen blir større. Nå står Rjukan for tur, uten at det er kartlagt hva snø- og veiras, flom og tåke gjør med beredskapen. Jo lenger tid det tar å komme til sykehus, jo flere invalide og døde, sier Birkeland.
Stenger før nasjonal plan  Akuttberedskapen ved Rjukan sykehus skal stenge dørene innen utgangen av juni 2015. Det er bare tre måneder før regjeringen legger frem en ny nasjonal sykehusplan som skal legge føringer for akuttberedskapen i helse-Norge.
 
 Undersøkelsens hovedkonklusjoner:
  • Nesten fire av fem nordmenn (79%) oppgir at de har under en halvtimes kjøring fra eget bosted til nærmeste døgnbemannede akuttmottak/ sykehus.
  • 8 % (ca. 400 000) av Norges befolkning oppgir å ha over én times kjøreavstand fra sitt eget bosted til nærmeste døgnbemannede akuttmottak/ sykehus.
  • 90 % av nordmenn med lengre utdanning (fem år + på universitets- eller høyskolenivå) har under en halvtimes kjøreavstand fra bosted til nærmeste døgnbemannede sykehus. Tilgjengeligheten synker jo lavere utdannet man er. Kun 75 % av de med videregående utdanning oppgir å ha kort kjøreavstand (under en halvtime) til nærmeste sykehus. Kun 68 % av de med grunnskole opplyser det samme.
  • Fire av fem (76 %) oppgir at de syns det er viktig å ha tilgang på døgnbemannede akuttmottak/sykehus i nærheten av sitt bosted.
  • En av tre nordmenn oppgir at de er negative til å flytte til et sted med dårligere tilgang til døgnbemannet akuttmottak/ sykehus.
 Planlagte sykehusnedleggelser (Fra Helsereformer på feil premisser KIL/Bjarne Jensen 2014)
  • Helse Nord: Sykehusene i Narvik, Lofoten og på Helgeland er i faresonen. 
  • Helse Midt-Norge: Sykehusene i Orkdal, Kristiansund, Molde og Volda er i faresonen. *Røros er allerede kraftig bygget ned.
  • Helse Vest: Sykehusene i Nordfjord, Lærdal, Odda og Stord er i faresonen. Her er det også allerede foretatt nedbygginger.
  • Helse Sør–Øst: Sykehusene i Flekkefjord, Kragerø, Rjukan, Kongsberg, Moss, Elverum, Gjøvik og Lillehammer er i faresonen.

• LES DENNE OG RELATERTE SAKER I AVISEN AGDER VED Å KLIKKE HER