NARVIK Ansatt om livet på operasjons-/anestesiavdeling

FRA AVISEN FREMOVER, 15. NOVEMBER 2017

Faksimile fra avisen Fremover, Narvik

Faksimile fra avisen Fremover, Narvik

Et innblikk i livet på operasjon/-anestesiavdelingen ved Narvik Sykehus

En ansatt ved operasjons-/anestesiavdelingen i UNN, Narvik

Da den siste tids avisskriverier rundt vår arbeidstidskonflikt, har vært noe unyansert, ønsker vi å prøve å beskrive en «typisk arbeidsuke» på operasjonsavdelingen. Dette gjør vi for å skape en forståelse for grunnlaget i konflikten.

Mandag: Dagvakt. Starter på jobb kl. 0730 (ferdig skiftet), rask morgenrapport som viser at jeg har 3 pasienter på «min stue» i dag – 1 kort og 2 relativt langvarige inngrep. Kl. 0740: klargjøring til første operasjon. Kl. 0755: første pasient tas inn på operasjonsstuen. Ferdig med første operasjon kl. 1015. Opprydding etter operasjon, samt klargjøring til neste (neste planlagte operasjon må forskyves, da det er kommet inn en øyeblikkelig hjelp som må prioriteres). Ferdig med denne kl. 1250. Opprydding. Lunsj kl. 1310 – 30 minutter. Kl. 1355 er vi klar til å ta inn neste pasient: operasjon ferdig kl. 1615. Opprydding. Arbeidsdagen ferdig kl. 1630. Siste «planlagte» operasjon må tas av vaktteamet som er kommet på.

Tirsdag: Stort sett lik mandag. Ingen «kaffepause» utenom en halvtimes lunsj begge dager.

Onsdag: Vakt. (Kveldsvakt). Starter på jobb kl. 1330. Rett inn på operasjonsstue. Jobber fram til kl. 1700. Spiser litt, da vi har fått meldt på en øyeblikkelig hjelp pasient. Før vi får tatt inn denne pasienten, går en alarm, og vi må møte på røntgenavdelingen å bistå på en pasient som har fått blodpropp. Etterpå må det klargjøres til øyeblikkelig-hjelp-operasjon. Ferdig med nevnte operasjon kl. 2100. Opprydding, sjekke over avdelingen og klargjøre journaler og samt operasjonsstuer til morgendagens program. Hjem kl. 23. Her er det viktig å få fram at vi egentlig skulle ha gått hjem med hjemmevakt kl. 20 allerede! Tiden fra kl. 20-23 kompenseres med 50% overtidsbetaling. Og når vi drar hjem har vi hjemmevakt til kl. 0730 neste morgen – med betalt hver 5. time, samt 20 minutter utrykningstid (som betyr at vi må stå ferdig skiftet på sykehuset etter 20 minutter – til alle døgnets tider).

Kl. 0320 samme natt går alarmen igjen, denne gangen er det utrykning til fødeavdelingen. Under en fødsel, har et barn fått problemer, og hjertet slår ikke helt som det skal. (I slike tilfeller er stressfaktoren svært høy, og vi kjenner ekstra godt på at vi ønsker tilstedevakt helge døgnet)!!! Nå skal vi altså opp av sengen i full fart, ut i bil og kjøre inn til sykehuset, og springe til aktuell avdeling for bistand. Hjemme igjen kl. 0550.

Torsdag: Denne dagen er ukefridag, da vi jobber lørdag. Bruker denne dagen til å sove ganske langt utpå dagen pga utrykning natten før. Det var vår fridag den uken!

Fredag: Dagvakt (0730-1630). Forløper stort sett lik mandag og tirsdag, men er en enda travlere dag, pga lavere bemanning denne dagen.

Lørdag: Vakt. (Tilstede på sykehuset fra kl. 11-16, deretter hjem med hjemmevakt til kl. 1030 søndag). Forefallende vaktarbeid; journalskriving til kommende uke, vasking og vedlikehold av anestesimaskiner, rydding, rekvisitabestilling m.m. Innimellom er jeg på sengeposten å legger 2-3 kanyler. Kl. 14 får vi melding om at det kommer inn en pasient som har satt fast noe i spiserøret, og må akutt undersøkes med scop. Ferdig og klar til å gå hjem med vakt kl. 1700.

På grunn av vår korte utrykningstid (20 minutter), er det svært lite vi kan bruke vår hjemmevakt til. Ingen store handlerunder, ingen trening, vi må ha bil tilgjengelig, kan ikke være alene med barn, og kan ikke dra bort noen steder som er lengre enn 10 minutter unna sykehuset. Telefon og calling må vi ha med oss overalt; også på do, i dusjen og på nattbordet! I Arbeidsmiljøloven er hjemmevakt verken definert som arbeidstid, eller fritid. Vi har betalt for hver 5. time (12 minutter i timen), og timene er ikke godtgjort i turnus. Dette betyr at vi er tilgjengelig for sykehuset 24:7 med svært dårlig kompensasjon for beredskapen vi utfører!

Kl. 2300 går en ny alarm; denne gangen er det traumealarm; trafikkulykke med 2 involverte. 2 pasienter til akuttmottak, relativt uskadde, må allikevel følge den ene i CT, og klokken er således 0130 før vi kan dra hjem igjen. Resten av natten er uten alarmer.

Slik kan en typisk arbeidsuke for oss på operasjon/anestesi se ut. Det er sagt at Narvik Sykehus skal ha noe som kalles «Observasjons- og stabiliseringskompetanse», som blant annet innebærer at vi ikke skal operere mage/tarm-kirurgi på vakt. Dette er ikke tilfelle! Vi opererer mage/tarm-kirurgi på vakt (blindtarm, tarmslyng osv). Og det ønsker vi selvsagt å fortsette med! Hverdagskirurgi tilhører også lokalsykehusene. Som pasient skal man slippe å puttes i en ambulanse med sterke smerter og kvalme – for deretter å bli fraktet 12,5 mil for å bli operert for en blindtarm.

Da den «nye arbeidstidsordningen» vår ble innført for ca 16 måneder siden, utgjorde dette en hel ekstra måned med arbeid for hver enkelt av oss (for samme lønn som tidligere – ergo gikk timelønna vår også ned). Først ble arbeidstiden vår på kveldsvaktene redusert fra kl. 22 til 20, og så ble vi omdefinert til dagarbeidere i turnus med 37,5 timers uke. Det vi da opplevde var at overtiden mellom 20 og 22 eskalerte, og vi jobber kontinuerlig 60% overtid i gjennomsnitt. Dette er dokumentert i en rapport fra Arbeidstilsynet, hvor også Arbeidstilsynet skriver at dette er ulovlig praksis.

Narvik Sykehus har akuttberedskap! Operasjon/anestesiavdelingen er den eneste avdelingen ved Narvik Sykehus som ikke har tilstedevakt hele døgnet. Vi deltar på akutte operasjoner, fødsler der mor og/eller barn er dårlig, akutte keisersnitt, hjertestanser, andre akutte tilstander der luftveiene er truet, alle traumer (alvorlige skader, trafikkulykker), alvorlig syke barn, andre alvorlige medisinske tilstander. Og vi har IKKE TILSTEDEVAKT!!!

Hva ønsker vi?

Vi ønsker helst tilstedevakt 24:7. Men det vet vi er svært vanskelig å få til da dette krever en utvidet grunnbemanning. Som kjent, er det stor mangel på spesialsykepleiere i hele Norge/Norden, og det tar 2 år å videreutdanne en sykepleier til spesialsykepleier. Utover dette krever vi ikke stort: Vi ønsker å få tilbake vår reelle arbeidstid – altså minst til kl. 22 på kveldsvaktene (da det viser seg at vi stort sett er på arbeid fram til da, og gjerne lengre). Og vi ønsker å få tilbake 35,5 timers uke, slik at vi også kan ha litt fritid utenom jobb. Som vanlig dagarbeider, kan du gå hjem på fredag og ha frihelg. Du har fri pinse, jul, påske, 17. mai osv. – operasjonsavdelingen har akuttberedskap/vakt alle disse dagene!

Vi ønsker ikke en turnus med planlagt overtid på inntil 60%!! Arbeidsmiljølovens §1-1 sier at lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger….

Vi ønsker ikke å være på jobb 1 time og 42 minutter 5 av 7 lørdager, hvor vi i prinsippet ikke kan «brukes til noe fornuftig». Med inntil 12 spesialsykepleiere tilstede på disse lørdagene – med èn kirurg i vakt, sier det seg selv at man ikke får utnyttet ressursene slik man ønsker. Dette er ressurser som kunne ha vært brukt på ukedager, når vi har tilgjengelige kirurger og annet viktig støttepersonell, blant annet dagkirurgisk avdeling med alle fasiliteter. Dette er ikke forenelig med moderne arbeidspraksis, og kommer aller minst pasienten til gode.

Men det vi ønsker aller mest, er et bærekraftig lokalsykehus med en kvalitetsmessig god akuttberedskap – med kvalifiserte, motiverte fagpersoner som «brenner» både for faget sitt og for arbeidsplassen sin! Vi er en gjeng med dedikerte operasjon- og anestesisykepleiere, som i utgangspunktet elsker jobben vår. Som er der for pasienter og pårørende, og som for alt i verden heller ønsker en oppbygging enn en nedbygging av vårt lokalsykehus. Pasientstrykninger er «katastrofe» – det er det siste vi ønsker! En slik konflikt som vi står i, har ingen vinnere – kun tapere; pasientene, arbeidstakerne og arbeidsgiver.

 

• LES SAKEN OG KOMMENTARENE I FREMOVERS NETTUTGAVE VED Å KLIKKE HER

ARBEIDERPARTIET Sykehusløfte med 20 punkter

FRA ARBEIDERPARTIETS NETTSIDER, AUGUST 2017

Skjermbilde 2017-08-31 kl. 10.52.47.png

 

Arbeiderpartiets sykehusløfte

Arbeiderpartiet tar kampen mot økt privatisering av helsetjenesten

Arbeiderpartiet vil stanse utviklingen mot en todelt helsetjeneste, og bruke fellesskapets ressurser på velferd fremfor skattekutt. De neste fire årene vil vi investere 12 milliarder mer i våre felles sykehus. 

- Du skal få den beste behandlingen uavhengig av størrelsen på lommeboka eller dine evner og muligheter til å kreve hjelp. Arbeiderpartiet er garantisten for en sterk offentlig helsetjeneste i hele landet. I motsetning til FrP og Høyre er vi villige til å betale for dette, sier Jonas Gahr Støre. 

 

Vår sykehusplan inneholder 20 konkrete punkter innenfor fem satsningsområder:

  • Investere 12 milliarder i våre felles sykehus de neste fire årene og øke lånerammen for sykehusbygg, medisinsk utstyr og IKT fra 70 % til 80 %.
  • Raskere hjelp og kortere ventetid gjennom utvidet bruk av operasjonsstuer, kveldsåpne poliklinikker, åpenhet om ventetid og styrking av fritt sykehusvalg.
  • Pasienter skal få den hjelpen de trenger raskt og på like vilkår. Nye legemidler skal tas i bruk raskere enn i dag.
  • Gjennom en storstilt digital satsing i sykehusene skal pasienter og ansatte i sykehus få bedre behandling og en enklere hverdag.
  • Pasienten skal enkelt finne frem, få hjelp og støtte gjennom pasientforløpet og bli møtt av ansatte med tid og kompetanse.   

- Vi blir flere og gjennomsnittsalderen øker. Det betyr at flere vil trenge hjelp og flere pasienter vil ha sammensatte sykdommer som krever avansert behandling over tid. Arbeiderpartiet mener alle skal ha likeverdig tilgang til helse og vil derfor investere i våre felles sykehusfor å møte denne utviklingen, sier Støre. 

Vi opplever også en rask utvikling i nye behandlingsmetoder og medisiner – det er bra og gledelig for pasienter og pårørende. Mange av medisinene kan kurere sykdom vi tidligere ikke hadde behandling for, andre kan forlenge livet til pasienter. 

- Arbeiderpartiet mener at vi sammen skal betale for dette og sikre likeverdig tilgang basert på medisinske behov, ikke ha et system der de med mest ressurser eller privat forsikring skal ha tilgang til denne hjelpen, sier Støre, som understreker at Aps helseplan skiller seg fra høyresidens løsninger:

- I dag ser vi en utvikling mot mer privatisering i vår felles helsetjeneste. Høyre og FrP har åpnet for større innslag av private aktører som stiller seg på utsiden av den helsetjenesten vi sammen har bygget opp, den tjenesten der alle får hjelp uavhengig av hvem de er eller hvor de kommer fra, sier Støre. 

 

Vi vil investere i vår felles helsetjeneste

Sammen bygger vi våre felles sykehus

  • 12 mrd. mer til våre felles sykehus.
  • Nytt utstyr og nye bygg raskere.  

 

Raskere hjelp og kortere ventetid

  • Raskere time og raskere behandling.
  • Åpent og forutsigbart. 
  • Din behandling på ditt sykehus.  

 

Hjelp i verdensklasse – for alle

  • Nye medisiner og behandlinger. 
  • Trygg og riktig legemiddelbruk. 
  • Alle pasienter skal få like god hjelp.
  • Prioritere pasienter med rus og psykiske lidelser.
  • Ta kampen mot antibiotikaresistens
  • Forskning til pasientens beste. 

 

Digitalisert helsetjeneste

  • Ledende i Europa på e-helse innen 2025.
  • Digital kommunikasjon som hovedregel.
  • Ta i bruk ny teknologi.

 

Laget rundt pasienten

  • En fastlege med tid til pasienten.
  • Flere ansatte og gode arbeidsforhold for ansatte i helsetjenesten.
  • God ledelse og åpenhet i sykehus over hele landet.
  • Sørge for en pasientkoordinator som følger deg gjennom hele behandlingen og oppfølgingen.
  • Vi skal mobilisere frivilligheten.
  • Livsgledetiltak på sykehus.  

 

LES SAKEN OM ARBEIDERPARTIETS SYKEHUSLØFTE PÅ PARTIETS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER

DEBATT OPPLAND Sats på de sykehusene vi har!

FOTO FRA OPPLAND ARBEIDERBLADS NETTUTGAVE 25. AUGUST 2017

FOTO FRA OPPLAND ARBEIDERBLADS NETTUTGAVE 25. AUGUST 2017

OPPLAND ARBEIDERBLAD 25. AUGUST 2017

DEBATTINNLEGG AV FINN OLAV ROLIJORDET

 

Sats på de sykehusene vi har!

MENINGER 

Av Finn Olav Rolijordet 2. kandidat for rødt i Oppland

Sykehusaksjonen i Oppland har i hele 2017 utfordret de politiske partiene i Oppland vedrørende viktige problemstillinger i sykehus debatten. Forventningen, slik Rødt har forstått det, var at partiene skulle gi klare svar i løpet av valgkampen, og at vi skulle få en bred debatt før styret i Sykehuset Innlandet (SI) vedtar ny sykehusstruktur på styremøte i oktober. Folkemeningen er klar i dette spørsmålet. I en spørreundersøkelse tidligere i sommer var det et klart flertall som ville beholde dagens lokale akuttsykehus. Kanskje dette har skremt en del politiske partier fra å informere velgerne om standpunktene sine? Mener dere at Oppland skal være det eneste fylket i landet der så store sykehus legges ned?

Høie har påpekt, med bakgrunn i den nasjonale helse- og sykehusplanen, at det skal ikke legges ned flere akuttsjukehus. Unntaket er SI fordi det her pågår en prosess. Politisk avklaring er derfor avgjørende. Opplandspartiene kan altså enkelt og greit stoppe nedleggingstruslene og heller bruke milliardene til å utvikle de store sykehusene vi har.

Rødt har i alle årene kampen for sykehusene i Oppland har pågått på, støttet sykehusaksjonens iherdige arbeid med å få fram andre momenter enn det SI-ledelsen har lagt vekt på. Vårt perspektiv har hele tiden vært at sykehusene i Oppland – Gjøvik, Lillehammer og Reinsvoll – skal bestå. Vi avviser hele ideen om at et hovedsykehus er nødvendig. Vi tror heller ikke det vil finnes økonomisk rom til hele den pakka som ledelsen i Sykehuset Innlandet legger fram med nytt hovedsykehus, fortsatt aktivitet i alle sykehusene samt flere lokalmedisinske sentre. En realisering av slike planer finnes det ikke midler til hverken i Sykehuset Innlandet eller i Helse Sør Øst. Derfor er det helt sentralt at prosessen mot et hovedsykehus stanses og at midler til stadig flere konsulenter og den såkalte konseptfaseutredningen overføres til pasientbehandling i eksisterende sykehus.

Rødt ser på dette som en viktig sak i stortingsvalgkampen. Etter valget skal styret i SI ta stilling til den videre prosessen, en prosess som fullstendig kan rive ned velfungerende sykehus. Vi vil derfor utfordre de andre partiene til å ta offentlig stilling til Sykehusaksjonens spørsmål. Disse var:

1. Støtter partiet byggingen av et hovedsykehus ved Mjøsbrua, på bekostning av Lillehammer og Gjøvik sykehus?

2. Mange partier har gitt et høringssvar hvor de støtter ett hovedsykehus, men det er svært mange forutsetninger. Tror partiet at disse forutsetningene lar seg gjennomføre med dagens finansiering?

3. Indremedisin og ortopedi er de to desidert største pasientgruppene, med 70-80 % av alle innleggelser. Fagmiljøene innen disse to områdene i Oppland har klart uttrykt at de ikke mener hovedsykehusløsningen er til beste for de pasientene de har ansvaret for. Tar de feil?

4. Styret følger ikke helseministrenes krav. Har ditt parti merket seg helseministrenes krav om at alle sykehus skal bestå med sin akuttberedskap, med unntak av SI? Vil partiet kreve at også SI skal følge denne beslutningen, slik at nåværende utviklingsplaner blir korrigert og endret?

5. Er ditt parti innforstått med - samt godtar - at investeringene skal finansieres med 70 prosent lån, noe som innebærer nye kapitalkostnader for SI, med store negative årlige resultater, som betyr betydelige reduksjoner av ansatte og sykehussenger - og risiko for en fortløpende forvitring av sykehus som skal beholdes i tillegg til et nytt hovedsykehus?

Rødt Oppland sine svar på disse gis altså ut i fra et perspektiv om at nåværende sykehus skal opprettholdes med full drift og at etablering av et hovedsykehus er feil. Hvis dette er viktig for deg så skal du stemme Rødt ved dette valget.

 

• LES ROLIJORDETS INNLEGG PÅ OPPLAND ARBEIDERBLADS NETTSIDER (OA.NO) VED Å KLIKKE HER

HTA Punktdemonstrasjon 26.8. "Grasrota mot styringseliten"

HELSETJENESTEAKSJONEN HAR SENDT UT DENNE INFORMASJONEN OM ARRANGEMENTET 26. AUGUST.

HUSK OGSÅ FOLKEBEVEGELSENS DEMONSTRASJON DEN PÅFØLGENDE LØRDAG 2. SEPTEMBER!

 

HTA w175hHTA-logo-vektorisert.png

Punktdemonstrasjon - "Grasrota mot styringseliten", Eidsvolls plass (rett foran Stortinget) lørdag 26. august 2017 kl 1400 - 1530

Dette blir et samarbeid mellom Helsetjenesteaksjonen og organisasjonen "For velferdsstaten".

Mål- og resultatstyring, «New Public Management», griper om seg i offentlig sektor. Resultatet er bl.a. tap av tillit mellom ledere og ansatte, viltvoksende byråkrati, ukontrollert utgiftsvekst og svekkelse av velferdsstaten.

Politikerne må begynne å lytte til ekspertene på grasrota i stedet for konsulentene og styringseliten!

Fagfolk fra ulike samfunnssektorer vil si tydelig fra før Stortingsvalget: Hvis våre offentlige fellesgoder skal bevares, må politikerne gripe roret og sørge for en kursendring.

 

Paroler

·         Grasrota mot styringseliten!

·         La fagfolkene gjøre jobben sin! 

·         Arbeid med mennesker er ikke industri! 

·         Gjenreis tilliten mellom ansatte og ledelse! 

 

Appeller

·         Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri, leder i Helsetjenesteaksjonen

·         Simon Malkenes, lektor i Osloskolen

·         Representant fra Politiets fellesforbund (nestleder eller forhandlingssjef)

·         Janne Lisedatter Håkonsen, Lokomotivpersonalets forening Oslo  

·         Jan Ubøe, professor ved Norges Handelshøyskole

·         Christel Brurås-Leine, sykepleier i Oslo kommune, styremedlem i Helsetjenesteaksjonen 

·         Linn Herning, leder i For velferdsstaten

 

Musikk

 

Stortingspolitikere fra ulike partier svarer på appellantenes utfordringer

 

Møteleder

Tidl. stortingsrepresentant Magnar Sortåsløkken

 

Vi håper flest mulig av HTAs medlemmer har anledning til å stille opp foran Stortinget kommende lørdag og gjøre dette til en markering som blir lagt merke til!