DAGENS MEDISIN: Helseøkonomens lek med tall

 

INNLEGG I DAGENS MEDISIN 12. OKTOBER 2015

Et lokalsykehus med en bemanning slik Legeforeningen anbefaler, kan kjapt diagnostisere og behandle tilstanden – og redde liv. Avstand er tid, og tid er liv.


Petter Berg, overlege anestesiavdelingen ved Kongsberg sykehus

Christer Dubrefjord, avdelingesoverlege ved kirurgisk avdeling, Notodden sykehus 


NOEN SYNES det er festlig å leke seg med tall og statistikk. Helseøkonomen Ivar Sønbø Kristiansen er en av dem. Han har regnet seg frem til at det vil ta 35 år å påvise at lokalsykehus kan redde liv hvis sykehuset har akuttkirurgi.

Problemet er bare at svaret er feil, fordi utgangspunktet er feil. Abdominale aorta-aneurismer – med eller uten ruptur – opereres selvsagt ikke ved tradisjonelle norske lokalsykehus. Det er lenge siden slike inngrep ble funksjonsfordelt til regionsykehus og større områdesykehus. Når antallet er 0 (null), blir svaret uendelig.

TID ER LIV. Hvis Sønbø Kristiansen og meningsfeller vil invitere til en meningsfull diskusjon om akuttkirurgi ved lokalsykehus, kan det være mer fruktbart å ta utgangspunkt i hyppigere forekommende, vanlige akutte kirurgiske tilstander. De kan være alvorlige nok: En bonde som faller ned fra låvetaket, eller en hytteeier som faller under snømåking på hyttetaket i nærheten av lokalsykehuset.

Dersom fallet fører til en pneumothorax, kanskje komplisert med hemato-thorax, vil ambulansepersonalet som eventuelt må kjøre pasienten langveis til det store sykehuset, ha begrensede muligheter til å behandle en livstruende dekompensering når pasienten blir bevisstløs og eventuelt får hjerte-/respirasjonsstans. 

Et lokalsykehus med bemanning slik Legeforeningen anbefaler, kan kjapt diagnostisere og behandle tilstanden – og derved redde liv. Avstand er tid, og tid er liv.

NØDVENDIG SUPPLEMENT. En gjenganger fra alle som vil nedlegge lokalsykehusenes akuttkirurgiske tilbud, er at traumer alltid skal til regionens traumesenter. Dette er også å slå inn åpne dører; slik har det vært siden forrige årtusen. Men er det ikke flyvær for legebemannet helikopter, så kan et kort pit-stop ved lokalsykehuset sørge for at pasienten får den nødvendige stabiliserende behandlingen for resten av ambulanseturen. Forutsetningen er selvfølgelig at lokalsykehuset har et team med anestesilege, kirurg, øvrig operasjonspersonale samt laboratorium og røntgen – og at dette teamet er trent (ATLS-sertifisert) regelmessig.

Dette innebærer ikke at lokalsykehuset skal drive avansert traumekirurgi, men livreddende stabiliserende diagnostikk og behandling. Lokalsykehuset er et nødvendig og utfyllende supplement til ambulansetjenesten.

KOMPETANSE. En kirurg i beredskap kan også operere ut en betent blindtarm, et inkarserert hernie, en adheranseileus og en miltruptur. På dagtid kan de operere elektive galler, varicer, brokk, og andre «kalde» tilstander. Slik avlaster de uforsvarlig overfylte storsykehus, og noen av pasientene unngår å bli infisert med multiresistente bakterier.

Så kjære Sønbø Kristiansen; lek heller litt med disse og andre hyppigere forekommende akutte tilstander enn de for lengst funksjonsfordelte abdominale aortaaneurismene. Da kommer du trolig frem til mer valide resultater.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2015

Source: http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/...