Finansiering av lokalmedisinske sentra


HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

Brev til Stortinget , 14.03.2011
Spørsmål nr. 1024 til skriftlig besvarelse


Jeg viser til Stortingets brev av 9. mars 2011 vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Borghild Tenden:

Spørsmål:
Medfører det riktighet at de lokalmedisinske sentra som er en del av grunnmuren i samhandlingsreformen ikke fullfinansieres av staten og hvilke konsekvenser vil det får for samhandlingsreformen hvis kommunene ikke ser seg økonomisk i stand til å bygge lokalmedisinske sentra?

Begrunnelse:
Mange kommuner er bekymret over hvordan samhandlingsreformen skal finansieres, både driftsmessig og investeringsmessig. Dette gjelder blant annet lokalmedisinske sentra. Lokalmedisinsk sentra er en av bærebjelkene i samhandlingsreformen. Når kommunene skal ta imot pasienter fra sykehuset – ferdigbehandlet, men ikke utskrivingsklare – må de til et sted hvor de kan få oppfølging, rehabilitering og pleie; til et lokalmedisinsk senter. Da Helse- og omsorgskomiteen behandlet St.meld. nr. 47 (2008-2009)Samhandlingsreformen uttalte komiteen: ”Når sykdom rammer, skal folk oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Disse målsettingene kan nås gjennom styrking av kommunehelsetjenesten, økt satsing på folkehelsearbeid, etablering av lokalmedisinske sentra og gjennom utvikling av lokalsykehusenes rolle i spesialisthelsetjenesten”. Undertegnede viser til at enkelte kommuner har begynt å forberede seg på samhandlingsreformen. Stavanger kommune har for eksempel nedsatt en egen prosjektgruppe som vurderer det nærmere innholdet, herunder rehabiliteringsenhet, jordmortjeneste, lærling-/mestringssentra, polikliniske tjenester, helsestasjon for eldre mm. Forslaget til ny helse- og omsorgslov bygger på en forutsetning om at kommuner i inngår samarbeid om de aktuelle oppgavene. Likevel har flere kommuner sett det som en forutsetning at staten bidrar med statlig midler til en bygging av lokalmedisinske sentra. I Stavanger vil et slikt senter, inkl. tomt, raskt beløpe seg til 200 mill. kr. Staten vil vurdere å støtte hver seng med ca. 890 000 tusen, med 20 senger gir det ca. 19 mill i beste fall. Stavanger er en av kommunene som vil ha vanskeligheter med å bygge et slikt senter med slike økonomiske rammer og det gjelder sannsynligvis også andre, mindre kommuner.

Svar:
Lokalmedisinske sentre er et samlebegrep for ulike former for samlokalisering av helse- og omsorgstjenester. Et slikt senter vil være en arena for samhandling mellom kommuner, mellom helseforetak og kommuner, ulike kommunale sektorer og fag-grupper. Innholdet vil variere ut fra lokale behov og inngå som en del av lovpålagte avtaler mellom kommuner og helseforetak, samt eventuelt frivillige. Hensiktsmessige oppgaver som kan tenkes lagt til et slikt senter er døgntilbud, ambulante team, mestringsoppgaver, frisklivssentraler, samt eventuelt desentraliserte spesialisthelsetjenester, som bl.a. poliklinisk aktivitet.

Som det fremgår i Innst. 212 S(2009-2010) skal ikke kommunene pålegges nye oppgaver uten at de blir gitt de nødvendige ressursmessige forutsetninger for dette. Kommunene vil få tilført friske midler gjennom den generelle veksten i frie inntekter, spesifikke oppgaveoverføringer fra spesialisthelsetjenesten i tillegg til midlene knyttet til de finansielle virkemidlene i reformen. Den helhetlige innrettingen på de finansielle virkemidlene i reformen vil bli lagt frem for Stortinget i stortingsmeldingen om Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) i vår, samt i kommuneproposisjonen for 2012.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen

• Les statsrådens svar til stortingsrepresentant Borghild Tenden (V) på Helse- og omsorgsdepartementets sider ved å klikke her eller på overskriften