NRKs påstander om at sykehusaksjonister slurver med fakta


Både NRK og NRK Sogn og Fjordane har i dag sendt en reportasje som er laget av Noralf Pedersen ved NRKs distriktskontor i Sogn og Fjordane. Klikk her for å lese og høre reportasjen.

NRKs hensikt er å imøtegå sykehusaksjonisters påstander om at liv og helse vil stå i fare, eller gå tapt, om fødetilbud og akuttberedskap ved lokalsykehusene blir lagt ned. Disse påstandene er bl.a. fremkommet under demonstrasjonen foran Stortinget 6. desember ifjor.

NRK fremlegger det de selv kaller "dokumentasjon" og "bevis" på at pasientene vil være trygge, selv om veien til sykehus med akuttberedskap og fødetilbud blir opptil 3,5 time.

NRKs "dokumentasjon" er:
• Intervju med fylkeslege (og tidligere leder i Nasjonalt Råd for fødselsomsorg) Christian Bjelke i Møre og Romsdal
• Mangel på avstandsrelaterte saker hos Helsetilsynet (fylkeslegene) i syv fylker
• Mangel på avstandsrelaterte saker hos Pasientskadeordningen
• Tall fra Medisinsk Fødselsregister som viser at "bare" 11 barn er døde i ambulansefødsler de siste ni årene.

Undertegnede, som er koordinator for Folkebevegelsen for lokalsykehusene, ble intervjuet i forbindelse med saken. Men NRK har bare brukt en eller to setninger av intervjuet for å illustrere eller gjenta aksjonistenes "feilaktige" påstander. Ingen av de saklige innvendinger og motargumenter jeg fremførte for NRK, ble tatt med i innslaget.

GENERELT
Premissene i dette innslaget er misvisende. At man ikke har gode verktøy for å systematisk registrere skader eller tap av liv som skyldes økt reisevei til sykehus med akuttberedskap og fødetilbud etter sentralisering, betyr ikke at man kan fastslå at en slik sammenheng ikke finnes, slik NRK gjør i dag. Det sier heller ingenting om fremtidig risiko hvis større deler av distriktsbefolkningen skal få lengre reisevei enn i dag.

Det er vel neppe uten grunn at "the golden hour" er et etablert begrep innen akuttmedisin? Dersom tid og avstand ikke betyr så mye, hvorfor har man nasjonale normer for utrykningstid for ambulanse? Og hvorfor tilkaller man luftambulanse når det er så trygt å bli fraktet 3,5 timer i bil?

At det ikke eksisterer kunnskap om et saksområde er ikke noe vitenskapelig bevis på fravær av sammenheng. Det burde være elementært for NRKs journalister.

Når NRK skriver "– Forkjemparane slurvar med fakta. Pasientar er trygge i ambulansane sjølv om avstanden til sjukehus blir lange, viser dokumentasjon." gjør institusjonen faktisk akkurat det samme som de beskylder aksjonistene for.

Det er godt kjent gjennom media at lokal beredskap har reddet liv når det har stått om minutter. Se f.eks. oppslag i VG fra 2008 om hvordan keisersnittberedskapen i Lærdal med tre dagers mellomrom reddet barns liv da det oppstod akutte og uventede fødselskomplikasjoner etter normale svangerskap hos friske kvinner. Hvis disse kvinnene ikke hadde hatt beredskap i nærheten, ville disse barna dødd. Det er først og fremst slike hendelser vi bygger på, når vi sier at liv vil gå tapt. En del av oss har også personlig erfaring med at lokalsykehusets akuttberedskap og overvåkings-/intensivenhet har betydd en avgjørende forskjell ved kritisk sykdom.


MANGEL PÅ AVSTANDSRELATERTE SAKER HOS HELSETILSYNET
Argumentet om at ikke Helsetilsynet har hatt saker der lang avstand er klagegrunn, kan umulig veie tungt. For Helsetilsynet skal jo behandle klager som gjelder helsepersonell og institusjoner, adferd, behandlingspraksis og rutiner - ikke grunnleggende strukturelle forhold som f.eks. lang avstand til sykehus med akuttberedskap og fødetilbud. Avstander ligger sånn sett ikke inn under Helsetilsynets klagesaksområde.

Når det er sagt, vet jeg at Helsetilsynet i Nordland faktisk har behandlet en sak der et barn døde under fødsel på sykehuset i Mosjøen, under 3 måneder etter at sykehuset hadde mistet døgnkontinuerlig akuttberedskap, slik at operasjonsberedskap ikke var tilgjengelig under fødselen. Saken har vært omtalt i media.
Det er også kjent gjennom media en annen sak der en kvinne døde under ambulansetransport fra Mosjøen til Sandnessjøen bare et par måneder etter at den kirurgiske akuttberedskapen ble nedlagt i Mosjøen. Pasienten ville etter den gamle ordningen vært behandlet på intensivavdelingen i Mosjøen, opplyste legene der. Også denne saken har vært til behandling hos Helsetilsynet.
- Så det virker litt rart at NRK kan dokumentere null saker av denne typen? Kan det være slik at manglende lokal akuttberedskap ikke er registrert hos Helsetilsynet som grunn til klagen? Kan dette gjelde flere saker?

At fraværet av saker hos Helsetilsynet skulle være "dokumentasjon på at pasientene er trygge ved økt reisevei", det er rett og slett en logisk kortslutning og et eksempel på "Morlille er en Steen"-argumentasjon.


PASIENTSKADEERSTATNING
At avstanden til sykehus er for lang, fremstår ikke som et forhold som på noen måte faller inn under Pasientskadeloven. En kan derfor ikke regne med at folk klager på dette grunnlaget.

§ 1. Pasientskade
Denne loven gjelder skader som er voldt
a) i institusjon under spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten,
b) under ambulansetransport, eller
c) av helsepersonell som yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens, personer som opptrer på vegne av disse, personer som har rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning eller andre personer som er fastsatt i forskrift.

Slike skader regnes som pasientskader dersom de er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader, medisinsk forsøksvirksomhet samt donasjon av organer, blod og vev.


At avstanden er blitt for lang til sykehus med akuttberedskap og fødeavdeling, vil åpenbart ikke kunne være klagegrunnlag eller utløse erstatning - det er jo ikke skjedd noen "ytre påvirkning" på pasienten gjennom feil fra helsepersonell eller sykehus. Pasienter kan ikke forvente rask hjelp når det er så langt til sykehus, like lite som de kan klage over at det dårlige været forhindret hjelp av ambulansehelikopter når veien er stengt på grunn av ras. Erstatningsmessig sett er pasienter i en ambulanse dårligere stilt på grunn av en "ressursreservasjonsregel"; ingen kan klandres for at ambulansen ikke har de samme ressurser som et sykehus - derfor blir det avkorting i erstatninge/ingen erstatning ved eventuell skade eller dødelig utgang når helsepersonellet ikke hadde ressursene som skulle til for å forhindre utfallet.

At fraværet av avstandsrelaterte saker hos Norsk Pasientskadeerstatning skulle være "dokumentasjon på at pasientene er trygge ved økt reisevei", det er (på samme måte som når det gjelder Helsetilsynet) en logisk kortslutning.


TALLENE FRA MEDISINSK FØDSELSREGISTER
De siste ti årene har 3323 barn dødd under fødsel i Norge. At "bare" tre promille av disse dødsfallene skjedde under transport, mener NRK er et bevis på at det er trygt å føde i ambulanse - også om langt flere vil få lengre reisevei til fødeavdeling.
Men er det virkelig et bevis på at det er trygt? Hva vet man om sammenhengen mellom disse 11 dødsfallene og mangelen på utstyr/operasjonsberedskap i ambulansen? Om det er en sammenheng her, er det en kalkulert risiko som samfunnet vil ta? Synes samfunnet det er ok at distriktskvinnene får en statistisk høyere risiko for å miste barnet på grunn av manglende ressurser under fødselen?


LYTT TIL AKUTT-EKSPERTISEN!
En av Norges fremste fagpersoner innen akuttmedisin, professor Mads Gilbert ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, hadde før jul en kronikk i Dagbladet, som jeg i forbindelse med intervjuet sendte over til NRKs journalist Noralf Pedersen. Klikk her for å lese hele kronikken. Her er et utdrag som forteller en del om viktigheten av kort tid til sykehusbehandling i noen akutte situasjoner:

Imidlertid er det desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår.

Eksempler er primærbehandling og stabilisering av akutt livstruende sykdom i hjerne og hjerte som følge av blodpropp, alvorlige pustevansker og ulykker.

AKUTT HJERNESLAG og akutt hjerteinfarkt skal diagnostiseres og behandles innen kortest mulig tid for å redde både liv og funksjon. Hvert minutt teller. Behandlingsmålet er at blodproppen som hindrer blodstrøm til hjernen eller hjertemuskelen skal fjernes fortest mulig med blodproppoppløsende medikamenter («Plumbo»).

Dette kombineres med mer avansert «rørleggerarbeid» for permanent utblokking og reparasjon av skadde eller forsnevra blodkar på høyspesialiserte sykehus. Dette avtalte samspillet fungerer allerede godt mellom lokal- og sentralsykehus.

FOR Å KJØPE TID har vi i Nord-Norge bevisst og systematisk desentralisert slike nye, avanserte behandlingsformer de siste 12 åra. Ambulansene har blitt utstyrt med spesielle EKG-apparater og «Plumbo»-medikamenter, ambulansepersonell har fått grundig opplæring og delegerte myndigheter for avansert behandling av akutt hjerteinfarkt, landsdelens lokale akuttsykehus har skjerpet den lokale beredskap og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har 24-timers beredskap på sitt avanserte «rørleggerverksted» og på bildediagnostikk.

I løpet av de siste ti åra har dette nøye planlagte og faglig omforente samspillet mellom primærhelsetjeneste, ambulansene, lokale akuttsykehus og UNN-Tromsø spart halvannen time i akuttfasen før oppstart med «Plumbo» og redusert dødelighet ved akutt hjerteinfarkt med om lag 30 prosent.

TILSVARENDE overlevelseskjede gjelder diagnose og behandling av akutt hjerneslag som rammer 15 000 nordmenn årlig. Disse pasientene har også svært dårlig tid: 85 prosent med akutt hjerneslag har en livstruende blodpropp i en hjernepulsåre.

Primærlege og ambulanse samarbeider med AMK for raskest mulig å bringe pasienten til lokalt akuttsykehus for CT-diagnose. Hjerneblødning må utelukkes før «Plumbo»-behandling starter. Jo tidligere jo bedre resultat. Alle sykehus i vår region har egen slagenhet for oppfølging av disse pasientene.

Å sentralisere lokalsykehusenes diagnose- og behandlingstilbud til akutte hjerte- og hjerneslagpasienter vil gi tidstap og ramme distriktsbefolkningen hardt. Oppgavene kan ikke overtas av Larsens «lokalmedisinske sentre».


En nedbygging av akutt- og røntgenberedskap ved lokalsykehusene (røntgen må til for å sortere mellom propper og blødninger) vil altså forsinke diagnostisering og behandlingsstart for pasienter med slag og infarkt. I følge Gilbert har man redusert dødeligheten ved hjerteinfarkt med 30% ved å desentralisere slik akuttbehandling. Jeg tror ikke de pasientene som inngår i denne prosenten tidligere ble registrert som "døde på grunn av for lang avstand til beredskap". Deres pårørende klaget neppe til Helsetilsynet eller Pasientskadeordningen. Likevel var avstanden altså avgjørende.


TIL SLUTT
NRK prøver med denne saken å skape et bilde av slurvete sykehusaksjonister som kommer med feilaktige påstander. At jeg som den eneste aksjonisten som blir intervjuet ikke blir sitert på innvendinger og motargumenter (bare som en bekreftende stemme på aksjonistenes "feilaktige" påstander) bekrefter dette. NRK regisserer bevisst en nyhetssak for å få det til å se ut som kampen for lokal akuttberedskap og nære fødetilbud bare handler om følelser. NRK påberoper seg å ha dokumentasjon, men presenterer faktisk ikke noe bevis for at lang reisevei til sykehus er trygt. Dette er dessverre en sak der journalisten ser ut til å ha bestemt seg på forhånd for å ikke la seg distrahere av relevante innvendinger.