FINNMARK: Overlege må ringe gråtende pasienter med beskjed om utsatte operasjoner


FINNMARKEN 11. FEBRUAR 2011   
– Situasjonen er så alvorlig at jeg må si fra. Det nytter ikke å bare snakke om dette i korridorene. Jeg har varslet internt flere ganger. Ingenting skjer, sier overlege ved avdeling for ortopedi og plastikkirurgi ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Louis de Weerd til Nordlys.
I en kronikk i Nordlys mandag, roper han varsku. Han mener UNNs effektive sparing går ut over pasientene.

LES KRONIKKEN: Sykehusmatematikk
UNNs regnskapstall er ikke røde lenger.
– Det er mulig UNN nå er på vei til at de økonomiske regnskapene går i pluss, men jeg mener helsetilbudet til befolkningen i Nord-Norge går i minus. Går regnestykket egentlig i pluss når ventelistene for operasjon øker og antallet korridorpasienter stiger? spør de Weerd.

Kapasitetsproblemer

De Weerd har jobbet på UNN siden 1997.
– Jeg er veldig glad i arbeidsplassen min og trives godt. I likhet med alle som jobber her, ønsker jeg å gjøre en best mulig jobb for mine pasienter. Da er det veldig frustrerende å ringe til pasienter for å fortelle dem at operasjonen de venter på blir utsatt for tredje og fjerde gang.
Han har flere ganger opplevd at pasienter har brutt ut i gråt når de får beskjeden om at de ikke får operasjonen de har forberedt seg på.
Han forstår dem godt. For mange er det en stor belastning å vente i usikkerhet.
– Jeg tror dessuten det er ineffektiv sykehusdrift – og dårlig samfunnsøkonomi. Arbeidsgiveren til en pasient som skulle få rekonstruksjon av et bryst, hadde leid inn vikar i flere måneder. Så ble operasjonen utsatt. Det skjedde ikke bare en gang, men tre ganger, sier de Weerd.
Det er noen siffer utenfor sykehusets regnskapstall som man også må ha i mente.
De Weerd opplever at antallet korridorpasienter øker. Han har tatt bilder av situasjonen i korridoren og sendt dokumentasjonen til ledelsen i håp om at noen skal se at pasientene lider.
– Korridorpasientene ved UNN viser at kapasiteten er for liten. Det er uverdig at pasienter må snakke med meg om private forhold i en travel korridor – der de ikke engang har tilgang til ringeklokke om de trenger assistanse til å gå på do. Og nå varsles det om ytterligere sengereduksjoner. Jeg klarer ikke forstå logikken i regnestykket, sier han.

Investerer i utstyr

De Weerd bestemte seg for å skrive kronikken da han leste siste nummer av UNNs internavis Pingvinen.
– Der sto det at UNN aldri har investert så mye i utstyr. Og at det har blitt mulig på grunn av effektivisering av driften. Utstyr er viktig, men vi gjør lite med moderne utstyr om vi mangler hender til å bruke utstyret. Vi trenger flere hender, det er de som jobber. Det er de ansatte som blir mer verdt for hvert år, ikke utstyret. Jeg frykter at folk velger seg bort fra sykehuset om de ikke føler de får gjøre en god jobb for sine pasienter. sier de Weerd.

– Må vente i flere år

– Mange pasienter må vente i opptil to år for operasjon. Sykehusene fikk ekstrabevilgning i revidert nasjonalbudsjett for å øke antallet brystrekonstruksjoner. Vi har ikke klart å øke antallet operasjoner, hevder de Weerd, som opplever det vanskelig å måtte veie pasientgrupper opp mot hverandre.
– Vi kan ikke vente til at absolutt alle innser at vi er på feil kurs.
– Da er det for seint.