Fire nye fødeavdelinger kan bli nedlagt - mindre trygge fødsler med sentralisering

SAK FRA LO-MEDIA - publisert 17. januar 2019


Skjermbilde 2019-01-21 20.40.12.png



Fødeavdelinger kan bli nedlagt:

Fødslene skulle bli tryggere med sentralisering. Slik gikk det ikke, advarer jordmødrene

Fire nye fødeavdelinger kan bli nedlagt. Helseforetakene trosser Stortinget, mener forbundsleder.


Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet, fortviler over at det nå spøker for eksistensen til fire fødeavdelinger på Innlandet, i Møre og Romsdal og på Helgeland.

– Det er uhørt. Stortinget har vedtatt at det ikke skal legges ned flere fødeavdelinger i Norge. Ny forskning viser at det er tre ganger så stor risiko for at mor får alvorlige komplikasjoner hvis reiseveien til sykehuset er lengre enn en time, sier Schjelderup til FriFagbevegelse.


Tydelig beskjed

I mai fjor ble forslaget om «å sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner» vedtatt i Stortinget. De tre rødgrønne partiene Ap, Sp og SV, i tillegg til KrF i vippeposisjon, sørget for at forslaget fra fem SV-representanter fikk flertall.

– I løpet av de 40 siste årene har antallet fødeinstitusjoner i Norge blitt redusert fra rundt 160 til 45. Stortingets vedtak er derfor ikke til å misforstå. Det er blitt gitt en tydelig beskjed om at det ikke kan legges ned flere fødeavdelinger, understreker forbundslederen.


Ikke tryggere

Fødselslege Hilde Engjom ved Haukeland universitetssykehus har sett på 637.000 fødsler i Norge de siste ti årene og funnet en klar sammenheng mellom reisevei og komplikasjoner:

• Opptil en doblet risiko for livstruende komplikasjoner for fødende med mer enn én times reisevei til fødeinstitusjon.

• Kvinner med ikke planlagte fødsler utenfor institusjon har tre ganger høyere risiko for at barnet dør under eller i løpet av første døgn etter fødselen.

• Andelen kvinner mellom 15 og 45 år som hadde mer enn én times reiseavstand, økte med ti prosent fra 2000 til 2010. Tallet på fødeinstitusjoner med akuttfunksjon i Norge ble i den perioden lavere enn Verdens Helseorganisasjon anbefaler.

• Risiko for ikke-planlagt fødsel utenfor sykehus er doblet. Av 60.000 fødende årlig føder rundt 400 av disse ufrivillig utenfor fødeavdelinger. Tallet stiger.

– Fødsler i Norge skulle bli tryggere med sentralisering, men den nye forskningen viser tydelig at det stikk motsatte har skjedd. Over 6.000 barn er de siste 15 årene blitt født utenfor sykehus i Norge. Alle kan sikkert forestille seg redselen for en kvinne i fødsel som må føde uten jordmorhjelp langs veien. Nedbygging av fødselsomsorgen må stanse øyeblikkelig, krever Schjelderup.


Får konsekvenser

Helgelandssykehusets ressursgruppe anbefaler ett sykehus i Mo i Rana i regionen. Den nye modellen betyr at én av dagens to fødeavdelinger legges ned, enten i Sandnessjøen eller Mo i Rana. Det gir Norges lengste avstand mellom lokalsykehus og tilsvarer strekningen Oslo-Arendal (26 mil) uten fødeavdeling og akuttilbud.

De foreslåtte kuttene i Helse Møre og Romsdal innebærer nedleggelse av fødeavdeling, rehabiliteringstilbud og psykiatritilbud. Samtidig har det lenge pågått en debatt om hvordan Sykehuset Innlandet skal være organisert.

– Sentraliseringen vil uansett få følger for fødetilbudet. Helseministeren må forholde seg til Stortingets vedtak og stoppe disse sniknedleggelsene, mener Schjelderup.


Skyver på ansvaret

Helseminister Bent Høie (H) kom ikke til Stortinget for å svare på spørsmål fra blant annet Sp om fødeavdelinger i Møre og Romsdal. Kommunalminister Monica Mæland (H) svarte på Høies vegne.

To ganger spurte stortingsrepresentant Kjersti Toppe om regjeringen oppfattet den planlagte nedleggelsen i fylket som forsvarlig. Slik svarte Mæland:

– Hvilke tiltak som vil bli gjennomført er ikke klart, men det er fullt mulig å forstå at situasjonen oppleves som krevende både for pasienter og ansatte. Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge har ansvaret for å levere forsvarlige tjenester til befolkningen, og regjeringen legger til grunn at omstillingen blir gjennomført slik at det ansvaret fortsatt er oppfylt.

Sps helsepolitiker var oppgitt over svaret hun ble presentert.

– Regjeringen svarer med å skyve ansvaret over på helseforetaket. Det er en håpløs ansvarsfraskrivelse politisk. Det er ikke mulig for meg å oppfatte dette annerledes enn at regjeringen ikke tar ansvar for det som nå skjer i Møre og Romsdal, sier hun til Tidens Krav.


Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no


LES SAKEN OG SE FLERE BILDER VED Å KLIKKE PÅ LENKEN HER TIL LO-MEDIA-SAKEN

KRISTIANSUND Tog og markering søndag 20. januar kl 13

Arrangørene skriver:

NÆRHET REDDER LIV!


-Nei til helsekutt! Ja til nærhet, føde og akutt!

HER er lenke til Facebooksiden for arrangementet.

Nå opplever vi igjen at Nordmøringene blir redusert til tellekanter og tall på et regneark på et kontor i helseforetaket. Vi frarøves vår sikkerhet og vår trygghet ved et enkelt regnestykke. Det kan vi ikke akseptere. Nok er nok!

Søndag 20.01.2019 klokken 13.00 tar vi til gatene for å markere vårt ståsted.

Vi møter på rådhusplassen og går samlet opp til sykehuset hvor det vil bli holdt appeller av sentrale aktører fra sykehuset og fra det politiske miljøet.

Vi oppfordrer hele Nordmøre til å delta i denne markeringen for å vise at vi står samlet mot raseringen av helsetilbudet vårt.

Detaljer kommer fortløpende.

Følgende appellanter er klare så langt:

Barnelege Anna Owzcarz
Nordmørslista ved Stig Anders Orvik
AP ved Arne Grødahl
SP ved Berit Frey
Rødt ved Stein Kristiansen


Det vil også bli musikalsk innslag.

20190120 Kristiansund plakat.png

ÅLESUND Fakkeltog mot helsekutt 21. januar kl 18

HER er lenke til Facebook-side om arrangementet

Arrangørene skriver:

Kom og vis solidaritet og la oss stå SAMLET for å vise at vi IKKE godtar kuttene i helseforetaket som det er lagt opp til!

Nå må befolkningen på Sunnmøre STÅ SAMMEN og vi må si i fra høyt og tydelig hva vi mener!

Vi godtar ikke et rasert helsetilbud, svekket pasientsikkerhet, rovdrift på ansatte, og vi vil si hva vi mener!

Dette er for ALLE og vedkommer ALLE som bor her.

Mer informasjon vil komme, her er noen av appellantene:

Eva Vinje Aurdal- ordfører Ålesund
Vebjørn Krogsæter - ordfører Haram
Eva- Brit Langva - fylkesleder LPP
Maiken Solberg - Representant fra sykepleiestudentene ved NTNU #godtarikke
Bente Lund Jacobsen - Administrerende direktør i Næringsforeningen - Ålesundsregionen
Tove-Lise Torve - fylkespolitiker og stortingsrepresentant Ap
Harry Valderhaug - ordfører i Giske kommune
Hans Kjetil Knutsen - daglig leder for Byggtorget Eiendom og politiker i Ålesund

Følg med for mer informasjon etterhvert!

fakkeltog mot helsekutt i ålesund.jpg

HØRINGSINNSPILL til dok 8:8 – fra Folkebevegelsen for lokalsykehusene

Lærdal, 13. januar 2019

Helse- og omsorgskomitéen, Stortinget

helse-omsorg@stortinget.no

Innspill til Helse- og omsorgskomitéen i følgende sak: Dokument 8:8 S (2018–2019)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Kjersti Toppe og Kari Elisabeth Kaski om trygge sykehus foran dyre prestisjeprosjekter

1. Stortinget ber regjeringen om å prioritere arbeidet med nytt lokalsykehus for hele Groruddalen på Aker.

2. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av Ullevål-tomtas muligheter for utvikling og samling av virksomhetene i Oslo universitetssykehus, slik at tomtealternativene kan sammenlignes, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis. Eventuelle planer for tomtesalg på Ullevål stilles i bero inntil dette er gjennomført.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene støtter forslaget fra representantene Moxnes, Toppe og Kaski.

Oslo-sykehusene har viktige funksjoner som berører pasienter fra hele landet. Endringer i funksjoner og kapasitet i OUS har konsekvenser for lokalsykehusene rundt om. Derfor må også vi engasjere oss.

Vi ser med stor bekymring på den nyeste planen fra OUS-direktøren om å samle aktiviteten på Gaustad og selge Ullevål-tomten. Man har etter hvert så mange erfaringer som viser at budsjettene på slike store byggeprosjekter sprekker, den forventede effektivitetsgevinsten uteblir og tilbudet blir dårligere til de pasientene som trenger det mest. Befolkningen kan ikke godta et nytt gigantprosjekt som tapper helsesektoren for ressurser til pasientbehandling.

Allerede underveis, i utredningen av konseptene, har prisoverslagene økt til nesten det dobbelte. Og komitéen er sikkert kjent med at PWC skriver (november 2018) om gevinst-realisering: «Når det gjelder dokumentasjonen av de driftsøkonomiske gevinstene er vår vurdering at det finnes mangler knyttet til sporbarhet som gjør det vanskelig å ettergå beregningene. For beregningene for virksom-heten på Gaustad finnes det ingen forklaring på hvordan man har kommet fra antall årsverk til kostnader i beregningene.» I samme rapport er det tilsvarende kritiske bemerkninger til bærekraft.

Vi ser tunge innvendinger fra de medisinske fagmiljøene blant annet i forhold til akuttberedskap, noe som har betydning for tryggheten til befolkningen både i og langt utenfor Helse Sør-Øst-regionen. Vi ser vektige innvendinger fra bygge- og byggeplanfaglig hold. Vi regner med at dette vil komme som egne innspill til komitéen, slik at det ikke er behov for å gjengi dem her. Men man aner konturene av en fremtidig kollaps i sykehustilbudet i Oslo dersom dette ikke stoppes.

Et spesielt punkt må vi trekke frem: Dersom planene skal settes ut i livet, vil Aker likevel ikke bli noe lokalsykehus for innbyggerne i Groruddalen i overskuelig fremtid. Dette er imot klare politiske løfter. Det er en helt uakseptabel behandling av befolkningen, med befolkningsvekst i Oslo og et økende antall eldre. Stortinget må sette foten ned for at Groruddalen fortsatt skal avspises og at pasienter fra bydelene her skal måtte henvises til andre, overfylte sykehus i og utenfor Oslo.

Vi ønsker komitéen lykke til med behandlingen av saken.

Vennlig hilsen

Bente Øien Hauge

Folkebevegelsen for lokalsykehusene

STORTINGET Moxnes, Toppe og Kaski vil ha trygge sykehus fremfor prestisjeprosjekter

Rødt, Senterpartiet og SV har gått sammen om å be Stortinget avvise de nyeste planene for Oslo-sykehusene, som innebærer høybygg på Gaustad og salg av Ullevål

HER er lenke til forslaget og saksgangen rundt det. Siste frist for innspill om saken til Helse- og omsorgskomitéen er mandag 14. januar.

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Kjersti Toppe og Kari Elisabeth Kaski om trygge sykehus foran dyre prestisjeprosjekter

Til Stortinget

Bakgrunn

I år er det ti år siden styret i Helse Sør-Øst (HSØ) vedtok at sykehusene Ullevål, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Aker skulle slås sammen til ett helseforetak, Oslo universitetssykehus HF.

I Oslo-området er det nå plassmangel i sykehusene. Da Aker sykehus ble nedlagt, resulterte det i at kapasiteten ved både Ullevål og Akershus universitetssykehus (Ahus) ble sprengt. Innbyggerne fra Groruddalen blir i dag sendt mellom sykehusene avhengig av hvor det er ledig plass. Ingen andre innbyggere i Norge har det slik.

Salg av Aker-tomta lot seg ikke gjennomføre, og sykehusets nye direktør endret planene til en storstilt samling av all aktivitet på den trange tomten ved Gaustad. Dette prosjektet ble stoppet av kommunen og veimyndighetene. Direktørens siste plan, som har fått støtte av helseministeren i foretaksmøtet, bygger på en nedleggelse og deling av Norges største akuttsykehus og salg av den store Ullevål-tomta.

Planen har blitt møtt med omfattende kritikk. Arkitektene og sykehusplanleggerne Tor Winsnes og Dag Hovland advarer mot planen og sier at

«Gaustad-området er uegnet som lokalisering av regionsykehuset på grunn av knappe tomteressurser, bratt terreng og fredet bygningsmasse. Det planlegges nå med tre blokker like høye som rådhustårnene på inngangsplassen ved Rikshospitalet. Samtidig skal Ullevål selges, den eneste eiendommen i Oslo som kan imøtekomme alle de kriteriene som må stilles til et nytt og framtidsrettet regionssykehus.» (Nye sykehusbygg i Oslo – hvor og hvordan, utgitt av Stiftelsen Nasjonalt medisinsk museum og Oslo legeforening. Mai 2018.)

I motsetning til på Gaustad har Ullevål sykehus et stort areal for utbygging som er ferdig regulert til sykehusformål.

«Det vil koste et tosifret milliardbeløp mer å bygge ut på Gaustad enn en utbygging og modernisering av Ullevål ville ha kostet»,

uttaler Rolf Kåresen, tidligere sjeflege og professor, som har vært med på planleggingsarbeidet og byggingen av flere bygninger ved Ullevål, til Aftenposten 30. september 2018. Forslagsstillerne advarer mot dyre prestisjeprosjekter med delvis uoversiktlige kostnadsbilder.

På Ullevål ligger traumesenteret som dekker mer enn halve Norges befolkning. Planene om deling og salg av Ullevål innebærer bl.a. at traumesenteret på Ullevål, med akuttbygg fra 2014 og helikopterlandingsplass fra 2005, må flyttes til Gaustad. Ifølge fagmiljøene er det en forutsetning å beholde traumesenteret samlet om det skal fungere godt. Men tomtearealene på Gaustad er for små til at traumesenteret kan flyttes samlet.

I et opprop som er utformet etter tilbakemeldinger fra allmøter, skriver Legeforeningens medlemmer på Ullevål sykehus og Rikshospitalet:

«De fremlagte planene for oppdeling av akuttsykehuset vil med høy sannsynlighet svekke det samlede akuttilbudet, inkludert katastrofeberedskapen, i regionen. Vi ber om at planprosessen stanses. Det bør iverksettes en grundig gjennomgang og risikovurdering. Berørte fagmiljøer, samarbeidende enheter og berørte pasientgrupper må gis anledning til å medvirke til en forsvarlig prosess.»

Fagmiljøene i sykehuset har uttrykt bekymring for at den valgte løsningen vil kunne svekke det samlede akutt-tilbudet i regionen, og har påpekt at løsningen ikke gir alle Oslos østlige bydeler et forutsigbart lokalsykehustilbud i planperioden. Investeringene som er planlagt på Gaustad, er så omfattende at de også kan sette gjenåpning av Aker som stort lokalsykehus for hele Groruddalen i fare. De samlede investeringsplanene vil kunne skyve på andre viktige investeringsbehov i hele helseregionen.

Med planene helseministeren har stilt seg bak, vil det ikke bli plass til alle Oslos innbyggere på Oslo-sykehusene i første fase, og tilbudet til Grorud og Stovner vil fortsatt være uavklart. Det er usikkert om sykehusene vil ha tilstrekkelig kapasitet på kort og lang sikt, og det er reist betydelig bekymring for at løsningen ikke vil ivareta akutt-tilbudet på en god måte. De private ideelle sykehusenes ressurser synes også dårlig utnyttet i planforslaget.

Befolkningsvekst og økende andel eldre tilsier at arbeidet med styrket lokalsykehuskapasitet må prioriteres. Det er imidlertid ikke godt nok utredet om en gradvis samling på den store Ullevål-tomta kan være en bedre løsning enn planforslaget med samling på Gaustad. Dette bør avklares før endelig vedtak fattes i saken.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

1. Stortinget ber regjeringen om å prioritere arbeidet med nytt lokalsykehus for hele Groruddalen på Aker.

2. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av Ullevål-tomtas muligheter for utvikling og samling av virksomhetene i Oslo universitetssykehus, slik at tomtealternativene kan sammenlignes, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis. Eventuelle planer for tomtesalg på Ullevål stilles i bero inntil dette er gjennomført.

3. oktober 2018

Bjørnar Moxnes Kjersti Toppe Kari Elisabeth Kaski

OSLO Demonstrasjon 11.9.: Behold Ullevål og gjenoppbygg Aker


Bilde fra saken i VårtOslo. Foto Christian Boger

Bilde fra saken i VårtOslo. Foto Christian Boger

VÅRT OSLO 10. SEPTEMBER 2018

Sykehusaksjonister sier nei takk til et nytt Gaustad-sykehus. – Behold Ullevål, bygg Aker sykehus


AV CHRISTIAN BOGER

I morgen demonstrerer venner av Aker og Ullevål sykehus utenfor Rådhuset. – Utbyggingen av et nytt storsykehus på Gaustad vil ikke bedre sykehuskapasiteten i Oslo-området, mener de.

I 2016 vedtok styret i Helse Sør-Øst å legge ned Ullevål sykehus og bygge nytt gigantsykehus på Gaustad. Samtidig vedtok styret at Aker sykehus skulle gjenreises som lokalsykehus for østkanten. Etter vedtaket ble det klart at styret ser for seg et lokalsykehus på Aker, et nytt stort sykehus på Gaustad og et kreftsykehus på Montebello (Radiumhospitalet).

Vel to år senere er det fortsatt heftig debatt rundt planene. I forrige uke avslørte NRK Østlandssendingen at nye Aker sykehus kan bli vel fem år forsinket, noe som skapte sterke reaksjoner.

— Utbyggingen av Gaustad-sykehus bør legges på is. Helse Sør-Øst må gå tilbake til planleggingsbordet. Planene framstår som svært dårlige og lite gjennomtenkte, sier leder for folkeaksjonen Redd Ullevål sykehus, Lene Sundfær Haug, til VårtOslo.

Mener nye Gaustad blir for lite

Den engasjerte helseaktivisten mener det er galskap å legge ned driften på Ullevål og flytte all virksomheten til et nytt storsykehuset på Gaustad.

— Leger og andre fagfolk har lenge advart mot å legge ned Ullevål sykehus. Nyere prognoser tilsier at sykehuset på Gaustad allerede er planlagt for lite. Opprettholder man ikke Ullevål, kan kapasitetsproblemer rett og slett føre til at pasienters liv og helse står i fare. I lys av befolkningsvekst og økende sykelighet i befolkningen, blir det i realiteten en kapasitetsreduksjon, påpeker Sundfær Haug.

Sykehusaktivistens advarsler om størrelsen på det nye sykehuset er i tråd med utsagn fra overlege og kirurg, Pål Aksel Næss, og leder for traumeavdelingen på Ullevål Sykehus, Tina Gaarder.

Gaustad-utbyggingen truer lokalsykehus på Aker

Lokalsykehustilhengerne er ikke minst bekymret over en mulig forsinkelse av utbyggingen på Aker. Blant disse er leder for Foreningen Aker sykehus Venner, Maren Rismyhr.

— Innbyggerne i Groruddalen var lovet at vi skulle få tilbake Aker som lokalsykehus. Dersom dette i første omgang ikke blir tilfelle, er det veldig skuffende. Det er ufattelig at det skal ta så lang tid å få det nye lokalsykehuset på plass, sier hun.

I tillegg til lokalsykehus på Aker, er det vedtatt å bygge en ny storbylegevakt ved sykehuset. Denne skal ta over for dagens legevakt i Storgata. Det er foreløpig ukjent hvilken innvirkning vedtaket om ikke å ikke bygge ut Aker sykehus vil få på prosessen med å ferdigstille den nye legevakten.

Frp ber byrådet ta grep

Også Fremskrittspartiet har fått nok. Nå ber Aina Stenersen byråd Tone Tellevik Dahl ta grep for å sikre at Oslo får en forsvarlig sykehusdekning i fremtiden. I et privat forslag, som kommer til behandling under bystyrets møte i oktober, ber hun bystyret instruere regjeringen om å be Helse Sør-Øst se på utbyggingsplanene på nytt.

— Jeg ber bystyret oppfordre regjeringen til å instruere Helse Sør-Øst om å gå tilbake til idé- og utredningsfasen med tanke på utbygging av Ullevål-tomten, sier Stenersen.

Hun ønsker at Helse Sør-Øst pålegges å ikke gå videre med Gaustad-planene før Ullevål er utredet som et nytt lokal- og regionsykehus. Hun håper i tillegg på å få med seg politikerkollegene i bystyret på at utbyggingsplanene på Gaustad skrinlegges og at Aker sykehus prioriteres.

Tirsdag formiddag arrangerer Redd Ullevål sykehus, Aker sykehus Venner og Rødt Oslo en demonstrasjon til støtte for lokalsykehusene utenfor Rådhuset. Det skjer i forbindelse med bystyrets åpne høring om sykehustilbudet i byen.

• LES SAKEN PÅ “VÅRT OSLO” VED Å KLIKKE HER

NORD: Leger fra ni sykehus krever akutt-team

DAGENS MEDISIN 27. NOVEMBER 2017 Anne Grete Storvik  anne.grete.storvik@dagensmedisin.no

 

FRA OPPSLAGET I DAGENS MEDISIN, 27. NOVEMBER 2011

FRA OPPSLAGET I DAGENS MEDISIN, 27. NOVEMBER 2011

 

Akutt-krav fra ni sykehus i nord

– Alle sykehusene i nord må ha akutt-team som kan tilkalles ved alvorlige tilstander.

Det er kravet fra leger fra ni sykehus – fra Sandnessjøen i sør til Kirkenes i nord. 

I et felles initiativ forlanger de at alle sykehusene i Helse Nord skal ha et system for å tilkalle akutt-team ved alvorlige tilstander. 

Dette skal være i tråd med Helsedirektoratets krav for somatiske akuttmottak: Traumer, alvorlig syke barn, andre alvorlig syke pasienter, akutt syke nyfødte og tidlig ivaretakelse av livstruende tilstander hos innlagte pasienter. 

– Må settes i system
Legene mener at kravet må inn i oppdragsdokumentet til Helse Nord. 

– Hensikten er å få satt dette i system, slik tilfellet er med traumatologien. Det er et paradoks at en traumepasient nærmest får ubegrensede ressurser mens den «indremedisinske traumatologien», som for eksempel sepsis, har vært forsømt på systemnivå altfor lenge, sier konstituert avdelingsoverlege Rolf Arne Iversen ved Harstad sykehus UNN.

– En 20-åring som har veltet på moped, får toppet lag, mens de indremedisinske pasientene må vente, legger han til. 

– I dag har man ikke slike systemer fundamentert på foretaksnivå, bortsett fra traumatologien, sier Iversen, som peker på at mange sykehus henger etter med å innføre blant annet mottaksteam for barn, slik Helsedirektoratet krever. 

Tre sykehus tok grep
Et regionalt traumesystem, der målet er å bruke ressursene optimalt slik at traumepasienter blir behandlet på rett sted til rett tid – og av de rette spesialistene – ble vedtatt av Helse Nord i 2010. 

Svein Arne Monsen, anestesilege og områdesjef for akutt og kirurgi ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen, beskriver det regionale traumesystemet som en regional suksess, og gir Helse Nord ros for at dette følges opp. 

Men ved hans sykehus har man gått lenger – og innført samtlige team-mottak der man følger opp prinsippene fra Bedre og systematisk teamtrening (BEST). Dette har man også gjort i Hammerfest og Harstad. 

– I tillegg til teamtrening har vi utviklet spesifikke krav til diagnostikk og behandling, utstyr, prosedyreverk, faglig og administrativ ledelse og ikke minst individuell faglig kompetanse, forteller Monsen. 

Teamtrening
Overlege Hanne Iversen ved anestesiavdelingen i Hammerfest har sittet i traumeutvalget siden man startet med BEST i 1997.

– På Finnmarkssykehuset har vi innført team-trening når det gjelder traume, barn og nyfødt, sier Iversen, som viser til at Alta kommune i årevis har gjennomføre systematisk teamtrening for små kommunale team. Vi har tatt dette videre til også å trene kommunelegene opp i teamtrening for behandling av nyfødte og barn, sier Iversen.

 

Helse Nord: – Et svært godt tiltak

Fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord er begeistret for initiativet fra fagmiljøene på de ni sykehusene i landsdelen.

– Tiltaket som klinikerne tar til orde for; å etablere team som skal ta seg av akutt syke pasienter enten de er barn eller voksne, er svært godt, sier Tollåli.

– Mange steder er slike team satt i system som omfatter jevnlig trening og evaluering av teamets innsats både i treningssituasjoner og ved reelle hendelser. Helse Nord støtter helhjertet at denne form for akutt-team er satt i system i våre sykehus, sier han. 

– Vi har imidlertid ikke diskutert ferdig om det å legge inn dette som et krav i oppdragsdokumentet, er veien å gå for å bidra til at dette er på plass overalt. Som klinikerne selv skriver, har slike kvalitetsfremmende tiltak ofte kommet i stand på bakgrunn av lokale grasrotinitiativ. 

– Det kan hende at Helse Nord, i samarbeid med foretakene, bør vurdere andre måter å støtte opp om dette gode faglige initiativet på enn gjennom styringskrav i oppdragsdokumentet, men vi skal definitivt ta med oss forslaget, avslutter Tollåli.

 

• LES SAKEN I DAGENS MEDISIN PÅ NETT VED Å KLIKKE HER

NARVIK Ansatt om livet på operasjons-/anestesiavdeling

FRA AVISEN FREMOVER, 15. NOVEMBER 2017

Faksimile fra avisen Fremover, Narvik

Faksimile fra avisen Fremover, Narvik

Et innblikk i livet på operasjon/-anestesiavdelingen ved Narvik Sykehus

En ansatt ved operasjons-/anestesiavdelingen i UNN, Narvik

Da den siste tids avisskriverier rundt vår arbeidstidskonflikt, har vært noe unyansert, ønsker vi å prøve å beskrive en «typisk arbeidsuke» på operasjonsavdelingen. Dette gjør vi for å skape en forståelse for grunnlaget i konflikten.

Mandag: Dagvakt. Starter på jobb kl. 0730 (ferdig skiftet), rask morgenrapport som viser at jeg har 3 pasienter på «min stue» i dag – 1 kort og 2 relativt langvarige inngrep. Kl. 0740: klargjøring til første operasjon. Kl. 0755: første pasient tas inn på operasjonsstuen. Ferdig med første operasjon kl. 1015. Opprydding etter operasjon, samt klargjøring til neste (neste planlagte operasjon må forskyves, da det er kommet inn en øyeblikkelig hjelp som må prioriteres). Ferdig med denne kl. 1250. Opprydding. Lunsj kl. 1310 – 30 minutter. Kl. 1355 er vi klar til å ta inn neste pasient: operasjon ferdig kl. 1615. Opprydding. Arbeidsdagen ferdig kl. 1630. Siste «planlagte» operasjon må tas av vaktteamet som er kommet på.

Tirsdag: Stort sett lik mandag. Ingen «kaffepause» utenom en halvtimes lunsj begge dager.

Onsdag: Vakt. (Kveldsvakt). Starter på jobb kl. 1330. Rett inn på operasjonsstue. Jobber fram til kl. 1700. Spiser litt, da vi har fått meldt på en øyeblikkelig hjelp pasient. Før vi får tatt inn denne pasienten, går en alarm, og vi må møte på røntgenavdelingen å bistå på en pasient som har fått blodpropp. Etterpå må det klargjøres til øyeblikkelig-hjelp-operasjon. Ferdig med nevnte operasjon kl. 2100. Opprydding, sjekke over avdelingen og klargjøre journaler og samt operasjonsstuer til morgendagens program. Hjem kl. 23. Her er det viktig å få fram at vi egentlig skulle ha gått hjem med hjemmevakt kl. 20 allerede! Tiden fra kl. 20-23 kompenseres med 50% overtidsbetaling. Og når vi drar hjem har vi hjemmevakt til kl. 0730 neste morgen – med betalt hver 5. time, samt 20 minutter utrykningstid (som betyr at vi må stå ferdig skiftet på sykehuset etter 20 minutter – til alle døgnets tider).

Kl. 0320 samme natt går alarmen igjen, denne gangen er det utrykning til fødeavdelingen. Under en fødsel, har et barn fått problemer, og hjertet slår ikke helt som det skal. (I slike tilfeller er stressfaktoren svært høy, og vi kjenner ekstra godt på at vi ønsker tilstedevakt helge døgnet)!!! Nå skal vi altså opp av sengen i full fart, ut i bil og kjøre inn til sykehuset, og springe til aktuell avdeling for bistand. Hjemme igjen kl. 0550.

Torsdag: Denne dagen er ukefridag, da vi jobber lørdag. Bruker denne dagen til å sove ganske langt utpå dagen pga utrykning natten før. Det var vår fridag den uken!

Fredag: Dagvakt (0730-1630). Forløper stort sett lik mandag og tirsdag, men er en enda travlere dag, pga lavere bemanning denne dagen.

Lørdag: Vakt. (Tilstede på sykehuset fra kl. 11-16, deretter hjem med hjemmevakt til kl. 1030 søndag). Forefallende vaktarbeid; journalskriving til kommende uke, vasking og vedlikehold av anestesimaskiner, rydding, rekvisitabestilling m.m. Innimellom er jeg på sengeposten å legger 2-3 kanyler. Kl. 14 får vi melding om at det kommer inn en pasient som har satt fast noe i spiserøret, og må akutt undersøkes med scop. Ferdig og klar til å gå hjem med vakt kl. 1700.

På grunn av vår korte utrykningstid (20 minutter), er det svært lite vi kan bruke vår hjemmevakt til. Ingen store handlerunder, ingen trening, vi må ha bil tilgjengelig, kan ikke være alene med barn, og kan ikke dra bort noen steder som er lengre enn 10 minutter unna sykehuset. Telefon og calling må vi ha med oss overalt; også på do, i dusjen og på nattbordet! I Arbeidsmiljøloven er hjemmevakt verken definert som arbeidstid, eller fritid. Vi har betalt for hver 5. time (12 minutter i timen), og timene er ikke godtgjort i turnus. Dette betyr at vi er tilgjengelig for sykehuset 24:7 med svært dårlig kompensasjon for beredskapen vi utfører!

Kl. 2300 går en ny alarm; denne gangen er det traumealarm; trafikkulykke med 2 involverte. 2 pasienter til akuttmottak, relativt uskadde, må allikevel følge den ene i CT, og klokken er således 0130 før vi kan dra hjem igjen. Resten av natten er uten alarmer.

Slik kan en typisk arbeidsuke for oss på operasjon/anestesi se ut. Det er sagt at Narvik Sykehus skal ha noe som kalles «Observasjons- og stabiliseringskompetanse», som blant annet innebærer at vi ikke skal operere mage/tarm-kirurgi på vakt. Dette er ikke tilfelle! Vi opererer mage/tarm-kirurgi på vakt (blindtarm, tarmslyng osv). Og det ønsker vi selvsagt å fortsette med! Hverdagskirurgi tilhører også lokalsykehusene. Som pasient skal man slippe å puttes i en ambulanse med sterke smerter og kvalme – for deretter å bli fraktet 12,5 mil for å bli operert for en blindtarm.

Da den «nye arbeidstidsordningen» vår ble innført for ca 16 måneder siden, utgjorde dette en hel ekstra måned med arbeid for hver enkelt av oss (for samme lønn som tidligere – ergo gikk timelønna vår også ned). Først ble arbeidstiden vår på kveldsvaktene redusert fra kl. 22 til 20, og så ble vi omdefinert til dagarbeidere i turnus med 37,5 timers uke. Det vi da opplevde var at overtiden mellom 20 og 22 eskalerte, og vi jobber kontinuerlig 60% overtid i gjennomsnitt. Dette er dokumentert i en rapport fra Arbeidstilsynet, hvor også Arbeidstilsynet skriver at dette er ulovlig praksis.

Narvik Sykehus har akuttberedskap! Operasjon/anestesiavdelingen er den eneste avdelingen ved Narvik Sykehus som ikke har tilstedevakt hele døgnet. Vi deltar på akutte operasjoner, fødsler der mor og/eller barn er dårlig, akutte keisersnitt, hjertestanser, andre akutte tilstander der luftveiene er truet, alle traumer (alvorlige skader, trafikkulykker), alvorlig syke barn, andre alvorlige medisinske tilstander. Og vi har IKKE TILSTEDEVAKT!!!

Hva ønsker vi?

Vi ønsker helst tilstedevakt 24:7. Men det vet vi er svært vanskelig å få til da dette krever en utvidet grunnbemanning. Som kjent, er det stor mangel på spesialsykepleiere i hele Norge/Norden, og det tar 2 år å videreutdanne en sykepleier til spesialsykepleier. Utover dette krever vi ikke stort: Vi ønsker å få tilbake vår reelle arbeidstid – altså minst til kl. 22 på kveldsvaktene (da det viser seg at vi stort sett er på arbeid fram til da, og gjerne lengre). Og vi ønsker å få tilbake 35,5 timers uke, slik at vi også kan ha litt fritid utenom jobb. Som vanlig dagarbeider, kan du gå hjem på fredag og ha frihelg. Du har fri pinse, jul, påske, 17. mai osv. – operasjonsavdelingen har akuttberedskap/vakt alle disse dagene!

Vi ønsker ikke en turnus med planlagt overtid på inntil 60%!! Arbeidsmiljølovens §1-1 sier at lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger….

Vi ønsker ikke å være på jobb 1 time og 42 minutter 5 av 7 lørdager, hvor vi i prinsippet ikke kan «brukes til noe fornuftig». Med inntil 12 spesialsykepleiere tilstede på disse lørdagene – med èn kirurg i vakt, sier det seg selv at man ikke får utnyttet ressursene slik man ønsker. Dette er ressurser som kunne ha vært brukt på ukedager, når vi har tilgjengelige kirurger og annet viktig støttepersonell, blant annet dagkirurgisk avdeling med alle fasiliteter. Dette er ikke forenelig med moderne arbeidspraksis, og kommer aller minst pasienten til gode.

Men det vi ønsker aller mest, er et bærekraftig lokalsykehus med en kvalitetsmessig god akuttberedskap – med kvalifiserte, motiverte fagpersoner som «brenner» både for faget sitt og for arbeidsplassen sin! Vi er en gjeng med dedikerte operasjon- og anestesisykepleiere, som i utgangspunktet elsker jobben vår. Som er der for pasienter og pårørende, og som for alt i verden heller ønsker en oppbygging enn en nedbygging av vårt lokalsykehus. Pasientstrykninger er «katastrofe» – det er det siste vi ønsker! En slik konflikt som vi står i, har ingen vinnere – kun tapere; pasientene, arbeidstakerne og arbeidsgiver.

 

• LES SAKEN OG KOMMENTARENE I FREMOVERS NETTUTGAVE VED Å KLIKKE HER