OSLO Demonstrasjon 11.9.: Behold Ullevål og gjenoppbygg Aker


 Bilde fra saken i VårtOslo. Foto Christian Boger

Bilde fra saken i VårtOslo. Foto Christian Boger

VÅRT OSLO 10. SEPTEMBER 2018

Sykehusaksjonister sier nei takk til et nytt Gaustad-sykehus. – Behold Ullevål, bygg Aker sykehus


AV CHRISTIAN BOGER

I morgen demonstrerer venner av Aker og Ullevål sykehus utenfor Rådhuset. – Utbyggingen av et nytt storsykehus på Gaustad vil ikke bedre sykehuskapasiteten i Oslo-området, mener de.

I 2016 vedtok styret i Helse Sør-Øst å legge ned Ullevål sykehus og bygge nytt gigantsykehus på Gaustad. Samtidig vedtok styret at Aker sykehus skulle gjenreises som lokalsykehus for østkanten. Etter vedtaket ble det klart at styret ser for seg et lokalsykehus på Aker, et nytt stort sykehus på Gaustad og et kreftsykehus på Montebello (Radiumhospitalet).

Vel to år senere er det fortsatt heftig debatt rundt planene. I forrige uke avslørte NRK Østlandssendingen at nye Aker sykehus kan bli vel fem år forsinket, noe som skapte sterke reaksjoner.

— Utbyggingen av Gaustad-sykehus bør legges på is. Helse Sør-Øst må gå tilbake til planleggingsbordet. Planene framstår som svært dårlige og lite gjennomtenkte, sier leder for folkeaksjonen Redd Ullevål sykehus, Lene Sundfær Haug, til VårtOslo.

Mener nye Gaustad blir for lite

Den engasjerte helseaktivisten mener det er galskap å legge ned driften på Ullevål og flytte all virksomheten til et nytt storsykehuset på Gaustad.

— Leger og andre fagfolk har lenge advart mot å legge ned Ullevål sykehus. Nyere prognoser tilsier at sykehuset på Gaustad allerede er planlagt for lite. Opprettholder man ikke Ullevål, kan kapasitetsproblemer rett og slett føre til at pasienters liv og helse står i fare. I lys av befolkningsvekst og økende sykelighet i befolkningen, blir det i realiteten en kapasitetsreduksjon, påpeker Sundfær Haug.

Sykehusaktivistens advarsler om størrelsen på det nye sykehuset er i tråd med utsagn fra overlege og kirurg, Pål Aksel Næss, og leder for traumeavdelingen på Ullevål Sykehus, Tina Gaarder.

Gaustad-utbyggingen truer lokalsykehus på Aker

Lokalsykehustilhengerne er ikke minst bekymret over en mulig forsinkelse av utbyggingen på Aker. Blant disse er leder for Foreningen Aker sykehus Venner, Maren Rismyhr.

— Innbyggerne i Groruddalen var lovet at vi skulle få tilbake Aker som lokalsykehus. Dersom dette i første omgang ikke blir tilfelle, er det veldig skuffende. Det er ufattelig at det skal ta så lang tid å få det nye lokalsykehuset på plass, sier hun.

I tillegg til lokalsykehus på Aker, er det vedtatt å bygge en ny storbylegevakt ved sykehuset. Denne skal ta over for dagens legevakt i Storgata. Det er foreløpig ukjent hvilken innvirkning vedtaket om ikke å ikke bygge ut Aker sykehus vil få på prosessen med å ferdigstille den nye legevakten.

Frp ber byrådet ta grep

Også Fremskrittspartiet har fått nok. Nå ber Aina Stenersen byråd Tone Tellevik Dahl ta grep for å sikre at Oslo får en forsvarlig sykehusdekning i fremtiden. I et privat forslag, som kommer til behandling under bystyrets møte i oktober, ber hun bystyret instruere regjeringen om å be Helse Sør-Øst se på utbyggingsplanene på nytt.

— Jeg ber bystyret oppfordre regjeringen til å instruere Helse Sør-Øst om å gå tilbake til idé- og utredningsfasen med tanke på utbygging av Ullevål-tomten, sier Stenersen.

Hun ønsker at Helse Sør-Øst pålegges å ikke gå videre med Gaustad-planene før Ullevål er utredet som et nytt lokal- og regionsykehus. Hun håper i tillegg på å få med seg politikerkollegene i bystyret på at utbyggingsplanene på Gaustad skrinlegges og at Aker sykehus prioriteres.

Tirsdag formiddag arrangerer Redd Ullevål sykehus, Aker sykehus Venner og Rødt Oslo en demonstrasjon til støtte for lokalsykehusene utenfor Rådhuset. Det skjer i forbindelse med bystyrets åpne høring om sykehustilbudet i byen.

• LES SAKEN PÅ “VÅRT OSLO” VED Å KLIKKE HER

NORD: Leger fra ni sykehus krever akutt-team

DAGENS MEDISIN 27. NOVEMBER 2017 Anne Grete Storvik  anne.grete.storvik@dagensmedisin.no

 

 FRA OPPSLAGET I DAGENS MEDISIN, 27. NOVEMBER 2011

FRA OPPSLAGET I DAGENS MEDISIN, 27. NOVEMBER 2011

 

Akutt-krav fra ni sykehus i nord

– Alle sykehusene i nord må ha akutt-team som kan tilkalles ved alvorlige tilstander.

Det er kravet fra leger fra ni sykehus – fra Sandnessjøen i sør til Kirkenes i nord. 

I et felles initiativ forlanger de at alle sykehusene i Helse Nord skal ha et system for å tilkalle akutt-team ved alvorlige tilstander. 

Dette skal være i tråd med Helsedirektoratets krav for somatiske akuttmottak: Traumer, alvorlig syke barn, andre alvorlig syke pasienter, akutt syke nyfødte og tidlig ivaretakelse av livstruende tilstander hos innlagte pasienter. 

– Må settes i system
Legene mener at kravet må inn i oppdragsdokumentet til Helse Nord. 

– Hensikten er å få satt dette i system, slik tilfellet er med traumatologien. Det er et paradoks at en traumepasient nærmest får ubegrensede ressurser mens den «indremedisinske traumatologien», som for eksempel sepsis, har vært forsømt på systemnivå altfor lenge, sier konstituert avdelingsoverlege Rolf Arne Iversen ved Harstad sykehus UNN.

– En 20-åring som har veltet på moped, får toppet lag, mens de indremedisinske pasientene må vente, legger han til. 

– I dag har man ikke slike systemer fundamentert på foretaksnivå, bortsett fra traumatologien, sier Iversen, som peker på at mange sykehus henger etter med å innføre blant annet mottaksteam for barn, slik Helsedirektoratet krever. 

Tre sykehus tok grep
Et regionalt traumesystem, der målet er å bruke ressursene optimalt slik at traumepasienter blir behandlet på rett sted til rett tid – og av de rette spesialistene – ble vedtatt av Helse Nord i 2010. 

Svein Arne Monsen, anestesilege og områdesjef for akutt og kirurgi ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen, beskriver det regionale traumesystemet som en regional suksess, og gir Helse Nord ros for at dette følges opp. 

Men ved hans sykehus har man gått lenger – og innført samtlige team-mottak der man følger opp prinsippene fra Bedre og systematisk teamtrening (BEST). Dette har man også gjort i Hammerfest og Harstad. 

– I tillegg til teamtrening har vi utviklet spesifikke krav til diagnostikk og behandling, utstyr, prosedyreverk, faglig og administrativ ledelse og ikke minst individuell faglig kompetanse, forteller Monsen. 

Teamtrening
Overlege Hanne Iversen ved anestesiavdelingen i Hammerfest har sittet i traumeutvalget siden man startet med BEST i 1997.

– På Finnmarkssykehuset har vi innført team-trening når det gjelder traume, barn og nyfødt, sier Iversen, som viser til at Alta kommune i årevis har gjennomføre systematisk teamtrening for små kommunale team. Vi har tatt dette videre til også å trene kommunelegene opp i teamtrening for behandling av nyfødte og barn, sier Iversen.

 

Helse Nord: – Et svært godt tiltak

Fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord er begeistret for initiativet fra fagmiljøene på de ni sykehusene i landsdelen.

– Tiltaket som klinikerne tar til orde for; å etablere team som skal ta seg av akutt syke pasienter enten de er barn eller voksne, er svært godt, sier Tollåli.

– Mange steder er slike team satt i system som omfatter jevnlig trening og evaluering av teamets innsats både i treningssituasjoner og ved reelle hendelser. Helse Nord støtter helhjertet at denne form for akutt-team er satt i system i våre sykehus, sier han. 

– Vi har imidlertid ikke diskutert ferdig om det å legge inn dette som et krav i oppdragsdokumentet, er veien å gå for å bidra til at dette er på plass overalt. Som klinikerne selv skriver, har slike kvalitetsfremmende tiltak ofte kommet i stand på bakgrunn av lokale grasrotinitiativ. 

– Det kan hende at Helse Nord, i samarbeid med foretakene, bør vurdere andre måter å støtte opp om dette gode faglige initiativet på enn gjennom styringskrav i oppdragsdokumentet, men vi skal definitivt ta med oss forslaget, avslutter Tollåli.

 

• LES SAKEN I DAGENS MEDISIN PÅ NETT VED Å KLIKKE HER

NARVIK Ansatt om livet på operasjons-/anestesiavdeling

FRA AVISEN FREMOVER, 15. NOVEMBER 2017

 Faksimile fra avisen Fremover, Narvik

Faksimile fra avisen Fremover, Narvik

Et innblikk i livet på operasjon/-anestesiavdelingen ved Narvik Sykehus

En ansatt ved operasjons-/anestesiavdelingen i UNN, Narvik

Da den siste tids avisskriverier rundt vår arbeidstidskonflikt, har vært noe unyansert, ønsker vi å prøve å beskrive en «typisk arbeidsuke» på operasjonsavdelingen. Dette gjør vi for å skape en forståelse for grunnlaget i konflikten.

Mandag: Dagvakt. Starter på jobb kl. 0730 (ferdig skiftet), rask morgenrapport som viser at jeg har 3 pasienter på «min stue» i dag – 1 kort og 2 relativt langvarige inngrep. Kl. 0740: klargjøring til første operasjon. Kl. 0755: første pasient tas inn på operasjonsstuen. Ferdig med første operasjon kl. 1015. Opprydding etter operasjon, samt klargjøring til neste (neste planlagte operasjon må forskyves, da det er kommet inn en øyeblikkelig hjelp som må prioriteres). Ferdig med denne kl. 1250. Opprydding. Lunsj kl. 1310 – 30 minutter. Kl. 1355 er vi klar til å ta inn neste pasient: operasjon ferdig kl. 1615. Opprydding. Arbeidsdagen ferdig kl. 1630. Siste «planlagte» operasjon må tas av vaktteamet som er kommet på.

Tirsdag: Stort sett lik mandag. Ingen «kaffepause» utenom en halvtimes lunsj begge dager.

Onsdag: Vakt. (Kveldsvakt). Starter på jobb kl. 1330. Rett inn på operasjonsstue. Jobber fram til kl. 1700. Spiser litt, da vi har fått meldt på en øyeblikkelig hjelp pasient. Før vi får tatt inn denne pasienten, går en alarm, og vi må møte på røntgenavdelingen å bistå på en pasient som har fått blodpropp. Etterpå må det klargjøres til øyeblikkelig-hjelp-operasjon. Ferdig med nevnte operasjon kl. 2100. Opprydding, sjekke over avdelingen og klargjøre journaler og samt operasjonsstuer til morgendagens program. Hjem kl. 23. Her er det viktig å få fram at vi egentlig skulle ha gått hjem med hjemmevakt kl. 20 allerede! Tiden fra kl. 20-23 kompenseres med 50% overtidsbetaling. Og når vi drar hjem har vi hjemmevakt til kl. 0730 neste morgen – med betalt hver 5. time, samt 20 minutter utrykningstid (som betyr at vi må stå ferdig skiftet på sykehuset etter 20 minutter – til alle døgnets tider).

Kl. 0320 samme natt går alarmen igjen, denne gangen er det utrykning til fødeavdelingen. Under en fødsel, har et barn fått problemer, og hjertet slår ikke helt som det skal. (I slike tilfeller er stressfaktoren svært høy, og vi kjenner ekstra godt på at vi ønsker tilstedevakt helge døgnet)!!! Nå skal vi altså opp av sengen i full fart, ut i bil og kjøre inn til sykehuset, og springe til aktuell avdeling for bistand. Hjemme igjen kl. 0550.

Torsdag: Denne dagen er ukefridag, da vi jobber lørdag. Bruker denne dagen til å sove ganske langt utpå dagen pga utrykning natten før. Det var vår fridag den uken!

Fredag: Dagvakt (0730-1630). Forløper stort sett lik mandag og tirsdag, men er en enda travlere dag, pga lavere bemanning denne dagen.

Lørdag: Vakt. (Tilstede på sykehuset fra kl. 11-16, deretter hjem med hjemmevakt til kl. 1030 søndag). Forefallende vaktarbeid; journalskriving til kommende uke, vasking og vedlikehold av anestesimaskiner, rydding, rekvisitabestilling m.m. Innimellom er jeg på sengeposten å legger 2-3 kanyler. Kl. 14 får vi melding om at det kommer inn en pasient som har satt fast noe i spiserøret, og må akutt undersøkes med scop. Ferdig og klar til å gå hjem med vakt kl. 1700.

På grunn av vår korte utrykningstid (20 minutter), er det svært lite vi kan bruke vår hjemmevakt til. Ingen store handlerunder, ingen trening, vi må ha bil tilgjengelig, kan ikke være alene med barn, og kan ikke dra bort noen steder som er lengre enn 10 minutter unna sykehuset. Telefon og calling må vi ha med oss overalt; også på do, i dusjen og på nattbordet! I Arbeidsmiljøloven er hjemmevakt verken definert som arbeidstid, eller fritid. Vi har betalt for hver 5. time (12 minutter i timen), og timene er ikke godtgjort i turnus. Dette betyr at vi er tilgjengelig for sykehuset 24:7 med svært dårlig kompensasjon for beredskapen vi utfører!

Kl. 2300 går en ny alarm; denne gangen er det traumealarm; trafikkulykke med 2 involverte. 2 pasienter til akuttmottak, relativt uskadde, må allikevel følge den ene i CT, og klokken er således 0130 før vi kan dra hjem igjen. Resten av natten er uten alarmer.

Slik kan en typisk arbeidsuke for oss på operasjon/anestesi se ut. Det er sagt at Narvik Sykehus skal ha noe som kalles «Observasjons- og stabiliseringskompetanse», som blant annet innebærer at vi ikke skal operere mage/tarm-kirurgi på vakt. Dette er ikke tilfelle! Vi opererer mage/tarm-kirurgi på vakt (blindtarm, tarmslyng osv). Og det ønsker vi selvsagt å fortsette med! Hverdagskirurgi tilhører også lokalsykehusene. Som pasient skal man slippe å puttes i en ambulanse med sterke smerter og kvalme – for deretter å bli fraktet 12,5 mil for å bli operert for en blindtarm.

Da den «nye arbeidstidsordningen» vår ble innført for ca 16 måneder siden, utgjorde dette en hel ekstra måned med arbeid for hver enkelt av oss (for samme lønn som tidligere – ergo gikk timelønna vår også ned). Først ble arbeidstiden vår på kveldsvaktene redusert fra kl. 22 til 20, og så ble vi omdefinert til dagarbeidere i turnus med 37,5 timers uke. Det vi da opplevde var at overtiden mellom 20 og 22 eskalerte, og vi jobber kontinuerlig 60% overtid i gjennomsnitt. Dette er dokumentert i en rapport fra Arbeidstilsynet, hvor også Arbeidstilsynet skriver at dette er ulovlig praksis.

Narvik Sykehus har akuttberedskap! Operasjon/anestesiavdelingen er den eneste avdelingen ved Narvik Sykehus som ikke har tilstedevakt hele døgnet. Vi deltar på akutte operasjoner, fødsler der mor og/eller barn er dårlig, akutte keisersnitt, hjertestanser, andre akutte tilstander der luftveiene er truet, alle traumer (alvorlige skader, trafikkulykker), alvorlig syke barn, andre alvorlige medisinske tilstander. Og vi har IKKE TILSTEDEVAKT!!!

Hva ønsker vi?

Vi ønsker helst tilstedevakt 24:7. Men det vet vi er svært vanskelig å få til da dette krever en utvidet grunnbemanning. Som kjent, er det stor mangel på spesialsykepleiere i hele Norge/Norden, og det tar 2 år å videreutdanne en sykepleier til spesialsykepleier. Utover dette krever vi ikke stort: Vi ønsker å få tilbake vår reelle arbeidstid – altså minst til kl. 22 på kveldsvaktene (da det viser seg at vi stort sett er på arbeid fram til da, og gjerne lengre). Og vi ønsker å få tilbake 35,5 timers uke, slik at vi også kan ha litt fritid utenom jobb. Som vanlig dagarbeider, kan du gå hjem på fredag og ha frihelg. Du har fri pinse, jul, påske, 17. mai osv. – operasjonsavdelingen har akuttberedskap/vakt alle disse dagene!

Vi ønsker ikke en turnus med planlagt overtid på inntil 60%!! Arbeidsmiljølovens §1-1 sier at lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger….

Vi ønsker ikke å være på jobb 1 time og 42 minutter 5 av 7 lørdager, hvor vi i prinsippet ikke kan «brukes til noe fornuftig». Med inntil 12 spesialsykepleiere tilstede på disse lørdagene – med èn kirurg i vakt, sier det seg selv at man ikke får utnyttet ressursene slik man ønsker. Dette er ressurser som kunne ha vært brukt på ukedager, når vi har tilgjengelige kirurger og annet viktig støttepersonell, blant annet dagkirurgisk avdeling med alle fasiliteter. Dette er ikke forenelig med moderne arbeidspraksis, og kommer aller minst pasienten til gode.

Men det vi ønsker aller mest, er et bærekraftig lokalsykehus med en kvalitetsmessig god akuttberedskap – med kvalifiserte, motiverte fagpersoner som «brenner» både for faget sitt og for arbeidsplassen sin! Vi er en gjeng med dedikerte operasjon- og anestesisykepleiere, som i utgangspunktet elsker jobben vår. Som er der for pasienter og pårørende, og som for alt i verden heller ønsker en oppbygging enn en nedbygging av vårt lokalsykehus. Pasientstrykninger er «katastrofe» – det er det siste vi ønsker! En slik konflikt som vi står i, har ingen vinnere – kun tapere; pasientene, arbeidstakerne og arbeidsgiver.

 

• LES SAKEN OG KOMMENTARENE I FREMOVERS NETTUTGAVE VED Å KLIKKE HER

ARBEIDERPARTIET Sykehusløfte med 20 punkter

FRA ARBEIDERPARTIETS NETTSIDER, AUGUST 2017

Skjermbilde 2017-08-31 kl. 10.52.47.png

 

Arbeiderpartiets sykehusløfte

Arbeiderpartiet tar kampen mot økt privatisering av helsetjenesten

Arbeiderpartiet vil stanse utviklingen mot en todelt helsetjeneste, og bruke fellesskapets ressurser på velferd fremfor skattekutt. De neste fire årene vil vi investere 12 milliarder mer i våre felles sykehus. 

- Du skal få den beste behandlingen uavhengig av størrelsen på lommeboka eller dine evner og muligheter til å kreve hjelp. Arbeiderpartiet er garantisten for en sterk offentlig helsetjeneste i hele landet. I motsetning til FrP og Høyre er vi villige til å betale for dette, sier Jonas Gahr Støre. 

 

Vår sykehusplan inneholder 20 konkrete punkter innenfor fem satsningsområder:

  • Investere 12 milliarder i våre felles sykehus de neste fire årene og øke lånerammen for sykehusbygg, medisinsk utstyr og IKT fra 70 % til 80 %.
  • Raskere hjelp og kortere ventetid gjennom utvidet bruk av operasjonsstuer, kveldsåpne poliklinikker, åpenhet om ventetid og styrking av fritt sykehusvalg.
  • Pasienter skal få den hjelpen de trenger raskt og på like vilkår. Nye legemidler skal tas i bruk raskere enn i dag.
  • Gjennom en storstilt digital satsing i sykehusene skal pasienter og ansatte i sykehus få bedre behandling og en enklere hverdag.
  • Pasienten skal enkelt finne frem, få hjelp og støtte gjennom pasientforløpet og bli møtt av ansatte med tid og kompetanse.   

- Vi blir flere og gjennomsnittsalderen øker. Det betyr at flere vil trenge hjelp og flere pasienter vil ha sammensatte sykdommer som krever avansert behandling over tid. Arbeiderpartiet mener alle skal ha likeverdig tilgang til helse og vil derfor investere i våre felles sykehusfor å møte denne utviklingen, sier Støre. 

Vi opplever også en rask utvikling i nye behandlingsmetoder og medisiner – det er bra og gledelig for pasienter og pårørende. Mange av medisinene kan kurere sykdom vi tidligere ikke hadde behandling for, andre kan forlenge livet til pasienter. 

- Arbeiderpartiet mener at vi sammen skal betale for dette og sikre likeverdig tilgang basert på medisinske behov, ikke ha et system der de med mest ressurser eller privat forsikring skal ha tilgang til denne hjelpen, sier Støre, som understreker at Aps helseplan skiller seg fra høyresidens løsninger:

- I dag ser vi en utvikling mot mer privatisering i vår felles helsetjeneste. Høyre og FrP har åpnet for større innslag av private aktører som stiller seg på utsiden av den helsetjenesten vi sammen har bygget opp, den tjenesten der alle får hjelp uavhengig av hvem de er eller hvor de kommer fra, sier Støre. 

 

Vi vil investere i vår felles helsetjeneste

Sammen bygger vi våre felles sykehus

  • 12 mrd. mer til våre felles sykehus.
  • Nytt utstyr og nye bygg raskere.  

 

Raskere hjelp og kortere ventetid

  • Raskere time og raskere behandling.
  • Åpent og forutsigbart. 
  • Din behandling på ditt sykehus.  

 

Hjelp i verdensklasse – for alle

  • Nye medisiner og behandlinger. 
  • Trygg og riktig legemiddelbruk. 
  • Alle pasienter skal få like god hjelp.
  • Prioritere pasienter med rus og psykiske lidelser.
  • Ta kampen mot antibiotikaresistens
  • Forskning til pasientens beste. 

 

Digitalisert helsetjeneste

  • Ledende i Europa på e-helse innen 2025.
  • Digital kommunikasjon som hovedregel.
  • Ta i bruk ny teknologi.

 

Laget rundt pasienten

  • En fastlege med tid til pasienten.
  • Flere ansatte og gode arbeidsforhold for ansatte i helsetjenesten.
  • God ledelse og åpenhet i sykehus over hele landet.
  • Sørge for en pasientkoordinator som følger deg gjennom hele behandlingen og oppfølgingen.
  • Vi skal mobilisere frivilligheten.
  • Livsgledetiltak på sykehus.  

 

LES SAKEN OM ARBEIDERPARTIETS SYKEHUSLØFTE PÅ PARTIETS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER